Gresset er litt grønnere på den andre siden
Du kan fint ha både sedum og solcellepaneler på samme tak, og få optimal effekt for bygget fra begge. Faktisk spiller de hverandre svært gode.
Anders Besvold Hansen
daglig leder
abh@isolasolar.no
Kan du ha solceller på et industritak med sedum? Vel, ikke den tradisjonelle typen som du legger utover tett i tett, kjent som monofacial. Sedum trenger jo sol og luft. Du må velge.
Du kan derimot utmerket vel ha et bifacial-anlegg stående på taket sammen med sedum. Det vil i tillegg gjøre bygget ditt til det grønneste i gata.
Dette teller i 2024.
Ikke bare på image-fronten, men også på miljøgevinst. Og du som byggets eier vil spare svært mye over tid, og slippe unødvendig vedlikehold.
Bygget ditt skal vel stå noen år. Hvorfor ikke samtidig passe på at solcellesystemet også står godt, som et bygningselement.
Slik sedum hindrer skade på taket, vil et fastmontert solcellesystem også kunne hindre skade på omgivelsene når været blir litt ekstra nordisk.
LENKE:
Les mer om Bifacial-systemet her
Gir solcellene en boost
Bifacial-paneler står i stativer med god nok avstand til at sedum kan trives og få nok lys – men tilbyr også litt skygge på dager med sterk sol – i tillegg bidrar sedum til en høy refleksjon av sollyset tilbake opp mot panelenes bakside.
Sedum gjør det svalere på taket. Vi vet at høye temperaturer sinker hastigheten på elektrisk spenning. Jo lavere temperatur, desto høyere effekt kan du forvente av solcellene dine.
En av grunnene til at sedum er så kjølende, er de tykke bladene, som også holder på mye vann, og at de har høy albedo – et fremmedord som betyr evnen til gjenskinn.
Du vet, du vil jo heller sitte i en hvit bil enn en sort på en glovarm sommerdag.
Det er fordi svart tiltrekker seg alt lys, mens hvitt sender omtrent alt tilbake. Hvitt materiale har høy albedo, sort har lav.
For et bifacial-panel, som henter innstråling av sol på baksiden, er det jo en drøm dersom underlaget sender så mye sol tilbake som mulig.
Vinn-vinn, altså. Sedumen gjør jobben, og solcellene får gjort sin.
Dersom du har dårlig tid, trenger du ikke å lese videre. Du har fått med deg en god del av budskapet mitt. Sedum gir bifacial-panelene en boost.
Sammen gir de bygget en hyggelig miljøattest.
Hvorfor gress på taket?
Gress på taket er en over tusen år lang tradisjon i vårt land, og det finnes neppe noe mer norsk enn et stabbur med torvtak. Det er svalende, isolerende og holder på stadig økende nedbør. Men torvtak er tungt, og stiller krav til grove dimensjoner i takbjelkene.
Fra jernalderen og vikingtida av ble langhusenes vegger og tak tekket med spon eller bjørkenever og isolert med leire eller torv. Torvtaket fungerte både som isolasjon og vannfordrøyning. Torvtaket holdt også neveren eller tresponet på plass.
Torv og gress er også lydisolerende, og beskytter husets byggematerialer.
Bærekraft har alltid vært viktig for oss, lenge før vi tenkte på at det måtte kalles noe.
I tillegg ser det jo flott ut med gress, og bygget står i harmoni med naturen omkring. I tillegg er gresset en beskytter mot vær og vind, løse gjenstander, hagl, skitt, støv og annet avfall som en storm kan bringe med seg.
Taket ditt står tross alt utendørs. Da er det utendørs regler som gjelder. I båthavna sier de gamle sjøulkene: «Jeg fortøyer alltid for storm.» Det samme sier en snekker om taket sitt. Han bygger det så det skal kunne tåle en trøkk. Også ekstremvær.
Apropos utendørs regler:
Nytt fra 1. januar 2024 er en skjerping av loven og TEK 17, som sier at man må håndtere overvann og sikre at det «i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen.»
Dette av miljøhensyn og hensyn til avløpsnettet og overbelastning.
Sedum tar vare på taket
I vår tid, med høye krav til utslippskresne hus, har altså sedum, denne særegne arten i bergknappfamilien med de tykke bladene, vunnet frem som et miljøvennlig alternativ. Sedum veier bare 10-20% av tradisjonelle torvtak, du sparer både natur og transportressurser og i tillegg vil kravene til dimensjonering gå ned.
Visste du at sedum kan holde igjen 50% av regnvannet, og bidrar derfor til en overlegen håndtering av overvann på taket. Når vi får styrtregn og ekstremvær, kan store vannansamlinger gjøre stor skade på et tak.
Det er og blir et faktum at taket ditt er beskyttelsen av dine verdier mot voldsomme værtyper. Vi ser mer og mer ekstremvær, fordi de tropiske syklonene fores av klimaendringene.
Sedum tilbyr takmembraner og tekke et ekstra lag av beskyttelse mot alt været kunne finne på å slenge i din retning.
Sedumtak isolerer også godt, og plantene produserer også oksygen samtidig som de tar opp CO2. Som om ikke dette var nok, isolerer også sedumtak om vinteren og har en kjølende effekt på sommeren. Alt dette er viktige egenskaper for å gi taket lang levetid.
Et sedumtak anslås å ha et livsløp på rundt 50 år.
Tilbake til kombinasjonen
Ok, så nå har vi snakket mye om gress på taket, så mye at jeg nesten ser for meg eventyret om mannen som skulle stelle hjemme, og bandt geitebukken på taket så den kunne gresse der oppe.
Nå tror jeg ikke husdyr på flate industritak er noen god idé, men solceller kommer vi til å se på samtlige nybygg i tiårene frem mot 2050, året som i dag er alle klimamåls mor.
Helt sikkert er det, at dagens løsninger vil bli erstattet med stadig smartere og mer energiøkonomiske nyvinninger. Det tar bare litt tid å venne seg til nye ting for Ola og Kari.
Å venne seg til at solceller ikke skal ligge løst på taket som bransjestandard, kan sikkert ta tilsvarende lang tid for oss.
Men Isola Solar sitt bifacial system står montert i stativer, skråstilt i 35 grader, og det er en helt åpenbar grunn til det.
De henter som kjent energi fra solinnstråling på baksiden, også. Da må de nødvendigvis stå litt opp fra bakken, slik at solstrålene kan treffe underlaget først, og reflekteres opp igjen.
Det er altså forskning som viser at sedum har gode egenskaper også her. Nå er hvit refleksfarge på taktekket det mest optimale, fordi snø og hvitt gir høyest refleks, og dermed også best effekt for et bifacial-anlegg.
Uttrykket er engelsk og betyr tosidig («to ansikter»). Det er ikke to paneler limt sammen, men ett panel som får innstråling fra begge sider. og den dokumenterte effekten på Isola Solar sin måte å montere dette på, ligger på ca 67% høyere produksjon enn konvensjonelle solcelleinstallasjoer.
Hva med byggets fotavtrykk?
Det store spørsmålet er dog ikke hvor mye strømproduksjon du kan klare å presse inn på et gitt antall kvadratmeter. Da kan du sikkert stable og balansere solceller helt ut på gesimsene og telle kilowattpeak som en hvileløs Onkel Skrue i pengebingen.
Så går det bra helt til det ikke går bra. Helt til stormen kommer og river alt med seg, eller betongklossene har gnagd seg igjennom taktekket
Men fremover mot 2030 og 2050 står vi sammen i en solidarisk snuoperasjon. Vi skal og må ned i energiforbruk, og solceller blir en avgjørende del av miksen.
Det kommer til å handle om totaliteten. Tar vi ordentlig vare på bygget? På miljøet rundt bygget? Sørger vi for at bygget puster i takt med klimaet, at CO2-avtrykket går mot null?
Når solceller i kombinasjon med andre miljøvinnende tiltak blir en moden teknologi, vil vi slutte å legge panelene løst oppe på takene våre.
Vi vil montere dem i systemer som er integrerte bygningselementer, innstråling fra over- og underside og fra diffusert lys er en selvfølge.
I dag møtes mange med argumenter som at monofacial lagt løst på taket, kun med ballast, er en «bransjestandard».
Hvordan kan et bygningselement som ikke sitter fast i bygget forbli en standard?
Dette er et gjerde jeg tror vi snart må rive. Vi må forstå at industribygg er de største forurenserne, og at anstrengelsen for å gjøre dem utslippsfrie krever at vi ser på energitiltakene i et helhetlig perspektiv.
Det er CO2-regnskapet for byggets livsløp som er avgjørende, ikke hva vi kan spare på et år eller to for å skape høyest mulig profitt som gjelder.
Vi er her for å skape en positiv fremtid for våre barn, vi skal overlevere kloden i litt bedre stand til dem enn da vi fikk ansvaret. Da må vi også planlegge for bygget.
Men lykkejegerne forsvinner alltid når gullrushet roer seg.
Så langt har våre tradisjonelle oppfatninger hindret oss i å se byggene våre med nye øyne. Arkitekter vil selvsagt tegne hus og tak og fasader med solceller som naturlige elementer i fremtiden.
Det er nok litt grønnere på den andre siden av dette gjerdet.
Og, så, jeg glemte nesten dette lille, med dog så viktige poenget:
Dekker du taket ditt med sedum, bidrar du også til et biomangfold for insekter og dyreliv.
Jeg synes jeg hører det summer lystig allerede, både fra blomsterfluer og solcellestrøm.
Det er den nye sounden.
Anders