Nå må vi snakke om taket
Et solcelleanlegg må selvsagt følge samme bygningstekniske prinsipper som bygget forøvrig, og integreres nå i alle nybyggprosjekt. Hvordan skal vi forholde oss til dagens situasjon?
Anders Besvold Hansen
daglig leder
abh@isolasolar.no
Både når vi laster et kjøretøy og vi planlegger ekstra last på hustak, møter vi på noen allmenngyldige tekniske og mekaniske prinsipper som er viktige å ta hensyn til.
Du må vite hva du gjør når du belaster et tak.
Du må ta hensyn til alt fra punktlast, vind og snøvekt på stativer. Tilsyn, vannmengder, skadedyr. Synker taket inn, går det raskt utover installasjoner innendørs.
Går du for billige montasjesystemer for å spare penger kan det gå bra i noen år.
Men i Norge må vi bygge tak for at de skal tåle en storm.
Både i henhold til TEK17 og i tråd med politisk vilje i Norge og EU vil hverdagen for alle som setter opp nybygg inkludere planer og krav om energieffektive løsninger.
Solcelleanlegg på taket er en av mange installasjoner som nok vil bli regulert ytterligere.
Vi ser frem til å høre mer om insentiver og ordninger som vil komme i fremtiden, men la oss først se på noen hovedprinsipper rundt selve taket.
LENKE: Bifacial-systemet er forankret i takets bæring
Et tak må være:
- TETT. Fordi taket først og fremst er en beskyttelse mot vær, klima og nedbør.
- FASTMONTERT. Et tak må være sikret med riktige festemidler, og det må ikke være løse deler eller deler som kan løsne eller falle av ved ekstern påvirkning fra vær og andre forutsigbare forhold.
- I HENHOLD TIL BYGGTEKNISK FORSKRIFT. Det vil si at alt på et tak må innfri et minimum av sikkerhetskrav, dokumentasjon og funksjonskrav.
- AERODYNAMISK. Dernest bør taket ha en fasong og vinkler som gjør at det spiller på lag med elementene, så ikke vinden river det av, og heller ikke river byggets vegger med seg i samme slengen. Det finnes svært avanserte utregningsmodeller for hvordan et tak vil takle lufttrykk, vind og skiftende forhold knyttet til dette.
- BÆRENDE. Taket skal holde sin egen vekt, og i tillegg vekten av festematerialer og tekking, takstein eller andre overflater som holder været ute. Det finnes en maksverdi for hva et tak kan bære av vekt, og hvor denne vekten kan plasseres.
- MOTSTANDSDYKTIG. I land med snø, er dimensjoneringen og plasseringen av takets bærende elementer avgjørende for om det tåler lasten. Her må man ta høyde for at tung snø også kan bli til enda tyngre is, derfor gjøres det av arkitekter og ingeniører nøye beregninger før man bygger.
- HOLDBART. Vi må ikke glemme at taket skal tåle mye og få juling gjennom fire årstider. Dermed er et tak og materialene man bruker designet for å vare lenge, være slitesterkt og kunne tåle en trøkk under uforutsette omstendigheter.
- VEDLIKEHOLDSVENNLIG. Når alt det øvrige er tatt hensyn til, er det liten tvil om at taket jevnlig må kunne bli inspisert, derfor er det viktig å sikre god tilgjengelighet på taket. Alle som tegner hus og tak, vet at takets deler må skiftes ut oftere enn andre elementer av bygget, fordi taket er husets «frontlinje» mot vær og klima.
Ok. Vi i Isola og Isola Solar har jobbet med tak, tetting og vedlikehold av tak og forsvarlig last av tak i 80 år.
Når vi prosjekterer et solcelleanlegg på et industritak, er vi selvsagt gjennom samtlige av punktene over, og i tillegg ganske mange underpunkter av disse.
Solcelleanlegg er i ferd med å bli en selvsagt del av alle tak.
I løpet av få år kan ingen bygge noe uten å integrere fornybar energi og solkraft i sitt byggverk.
Et hovedprinsipp må likevel alltid være: Ingen deler av et tak må være lett å løsne for vær og vind, og ingen av takets bestanddeler må være til fare for omgivelsene.
LENKE: Forsyner 25% av bedriftens strømbehov fra eget tak
Som leverandør av solcelleanlegg er vi avhengige av troverdighet og tillit fra våre kunder, derfor ligger det da også atskillige timers testing og undersøkelser på den tekniske og mekaniske utførelsen av vårt system.
Innfestingen av hvert stativ gjøres med patenterte fester som blir forankret i takets bærende konstruksjon, deretter sveiset og tekket tett.
Slik alle tak blir.
Det er selvsagt en illusjon at ikke alle tak har skruer og bolter gjennom seg, det ville ikke vært mulig å bygge noe uten. Et tak uten solcellepaneler har allerede tusenvis av festepunkter som er tettet.
Vi sørger for at våre stativer ikke ligger på tvers av bæring, eller ligger med utilsiktet nedveid vekt på «myke» deler av taket.
PRODUSERER OM VINTEREN: Disse solcellesystemene står ved siden av hverandre
Det er ganske utenkelig å be en arkitekt om å tegne et helt hus, og så til slutt antyde at man på toppen av dette huset ønsker å ha et kostbart produksjonsanlegg for strøm liggende løst på taket.
Vi må tenke gjennom hvordan vi sikrer våre anlegg på takene.
Vil det holde med ballast liggende over en aluminiumsskinne. Etter sandsekk-metoden? Eller i beste fall: Med skinnene skrudd fast til taket. Lager de etter hvert søkk i taket?
Vi vet hva som alltid finner veien til et taks laveste punkt:
Vann.
Likevel; det er akkurat dette som er gjort på 90 prosent av norske industritak så langt i solkrafteventyret.
Mange mener det er forsvarlig nok med anlegget «flytende» på taket. Jeg skal ikke utfordre bransjestandarden, men påpeke at vi trenger å sikre alle typer installasjoner.
LENKE: Nå kommer solskinssupporterne
Vi er en ung bransje, og alt er kanskje ikke gjennomregulert, kanskje fordi vi ikke har sett så mange uhell ennå.
Da setter man som kjent heller ikke opp noen «fotoboks» i svingen.
For oss er et solcelleanlegg en naturlig del av taket, og vi bør behandle det deretter.
Anders