Vi trenger mange små kraftverk
Vårt strømforbruk øker, mens utbygging av ny kraftproduksjon knapt rikker på seg. Du kjører forbi løsningen hver eneste dag: Ubenyttede takflater.
Anders Besvold Hansen
daglig leder
abh@isolasolar.no
Med fare for at du hopper av og tenker: «Åh, ikke enda en artikkel som maser på hvor langt bak Norge ligger i utviklingen av fornybar energi:
I fjor økte utbyggingen av norsk kraftproduksjon bare med en knapp halv prosent av vår totale produksjon.
Hæ? Økte vi kraftutbyggingen med 0,5% bare? Hva er det vi driver med?
Nei, det kan du si. Ferske tall fra NVE viser dette, lenken finner du lenger ned. 60% av dagens utbygging er forøvrig solkraft, så det er opplagt hvor potensialet ligger.
NVE sier også at knapphet på nettkapasitet begrenset hvor mye ny kraftproduksjon som kan
komme fra bakkemonterte anlegg innen 2030, og arealkonflikter må løses først.
Står du derimot med 1000 kvadratmeter flatt tak eller mer, kan du på få år være selvforsynt med alt fra 25% og opp mot en tredjedel av eget forbruk.
7 ganger mer i Sverige
Vår innsats på fornybar kun er 14% av hva svenskene har bygget ut. Finland er dobbelt så gode som oss, danskene ligger et hestehode foran. Selv ikke NVE-rapporter ser ut til å gjøre særlig inntrykk på Løvebakken.
Der er man mer opptatt av å holde kontrollhøringer med statsråder som ikke har lest reglene for å være statsråd.
Regjeringen går for overskriftene i avisa, mens de burde ha brettet opp ermene på lageret. Det bevilges strakspakker her og der, nå sist til Svalbard, som har begynt å fyre med diesel det siste året. Strømprisene til næringslivet i Longyearbyen har doblet seg siden oktober i fjor.
LENKE:
Les mer om Bifacial-systemet her
Bare så vi kan si at Norge har avviklet alle fossile kraftverk. Men jeg tror ikke Brüssel er så imponert. Der nede er vi et stort gjesp om dagen.
Jeg tror derfor ikke verken du eller jeg kan slutte å skrive disse påminnelsene, for de må nå frem til beslutningstakere og vår lovgivende forsamling.
I fjor så vi det laveste nivået av investeringstakt i kraftproduksjon siden 2006.
Hvor lenge siden er det? Det var året dommen falt i NOKAS-ranet. Carl I. Hagen går av som partileder. Vi beslutter å bygge frøhvelvet på Svalbard. NAV opprettes og får sitt nye navn. Michael Schumacher legger opp. Kofi Annan går av som FNs generalsekretær.
Ja. Det er så lenge siden. Svenskene bygger ut syv ganger mer kraft enn oss, nå. Sist jeg undersøkte, var de ikke syv ganger så mange som oss.
Hvis du driver butikk og ser at du ligger an til å selge 1000 pakker smør i døgnet, men leverandøren bare klarer å gi deg 900, vil du være tom hver dag. Til slutt vil du begynne å miste kunder.
Eventuelt må du importere smør fra utlandet. 100 pakker daglig. Hvis denne importprisen er 5,- dyrere per pakke, utgjør det en halv million i tap over tre år.
Vi har ikke hatt svakere tall for utbygging av kraft siden Italia slo Frankrike i fotball-VM. Tyskland nådde heller ikke da helt opp. Da som i år gikk mesterskapet på tysk jord. Landet vi kan bli nødt til å kjøpe strøm av, nå.
Er det et lite tegn?
Nå maser tyske fotballfans på omkamp etter at de tapte kvartfinalen, fordi Portugals Cucurella var litt kreativ og hands-on. De føler seg snytt for en straffe.
Det kan godt være, men det hjelper ikke noen å klage. Vi må bevege oss fra vår passive posisjon til å bli mer hands-on, vi også.
Vi sliter altså med å få oppskalert utbyggingen av kraftproduksjon, og tallene fra NVE er et sjokk. Her kan du se dokumentasjonen:
Nedlastbar PDF: NVE – Ny kraft 2023
Så til svaret.
Jeg lovte deg at du ikke skulle bli sittende og være irritert på at jeg sløste med din tid.
På vei til jobb kjører du forbi mange titalls potensielle små kraftverk hver dag. Et næringsbygg med over 1000 kvadratmeter flate, kan raskt bygges ut til å levere 25% av byggets totale årsbehov for strøm.
Dersom du er eier av et slikt bygg i dag, og du ikke har bygget ut solkraft på taket, er det grunn til å spørre hvorfor. Du har egentlig ikke råd til å la være.
I løpet av et fotball-VM er utgiftene til kjøp og installasjon nullet, og du begynner å tjene på solcelleanlegget ditt. Over en tiårsperiode vil du se grønne tall.
Fordelene står i kø, ikke bare de økonomiske, og jeg anbefaler deg å lese tidligere bloggposter for å ta en kikk.
Vi trenger ikke å vente på kommisjoner og politikerne, selv om vi svært gjerne skulle sett at det ble tatt et krafttak på insentiv og forenklingssiden.
Det får Åslaug Haga lov til å fortsette å minne Løvebakken om. Vi må finne noen løsninger i dag.
Vi må være modige som løver. Kan norske industritak bli en del av løsningen og få oss opp av hengemyra?
LENKE:
Les forrige bloggpost
Her er en liten regneøvelse til slutt. Ta det for hva det er. Det er ment å få oss til å tenke, og tallene er cirka.
Her i Norge har vi godt over 4,3 millioner bygg. 3,5 av dem er boliger og fritidsboliger, de siste tre kvart millionen brukes til ulike typer industri. En drøy kvart million er næringsbygg, samferdsel og helse, kontorbygg og butikkbygg. En halv million bygg tilhører fiskeri- og landbruksnæring.
I følge EU-direktiver Norge har forpliktet seg på, skal vi ruste opp minimum 16% av disse takene innen 2030.
Hvor mange av disse 8-900 000 byggene til næringsdrift og offentlig sektor har gode nok takflater og geografisk forutsetning for å installere solceller?
La oss si det er kun 1% som gjør det, og dette er store bygg. Bare så vi ikke skal ta så hardt i.
Da vil vi stå med 85 000 nye små kraftverk neste år. Hvis de i snitt produserer sånn cirka én million kWh hver? Og reduserer eget behov med 10% årlig?
Dette alene ville ha tidoblet økningen av dagens produksjonstakt.
I fjor økte vi nemlig produksjonen med 0,85 TWh, en halv prosent av Norges årsforbruk. Og 85 000 kraftverk med en million produserte kWh hver, blir 8,5 Twh.
Da har jeg ikke regnet med den strømmen vi IKKE kommer til å bruke, når vi er selvforsynt med en fjerdedel selv.
Men det kan heller politikerne regne ut. Vi må heller heie på hverandre, så vi får bedre vilkår tilrettelagt fra myndighetene. Den politiske motstanden må arbeides ut av systemet vårt.
Avgifter og skattelegging av bedrifter som bygger ut egen strømproduksjon – og med det hele energipolitikken – trenger en revisjon. Kanskje en revolusjon.
For det virker som det haster litt, Jonas. Og nå må du ikke miste flere ministre, de må begynne å jobbe for å få opp utbyggingstakten i stedet.
Jeg drømmer om et Norgeskart der vi ser de mange tusen, små kraftverk lyse opp hverdagen vår.
Anders
