Nå kommer solskinnssupporterne
Klimatoppmøtet i Dubai har satt standarden for de neste syv årene. Vi kommer til å se et klondyke i solcellemarkedet, så her gjelder det å være skjerpa.
Anders Besvold Hansen
daglig leder
abh@isolasolar.no
COP28: 110 nasjoner har nå blitt enige om å tredoble fornybar energiproduksjon innen 2030. Ledere fra alle verdenshjørner ser ut til å være omforent om at utnyttelsen av fossile ressurser må få sin ende i vår tid.
Det er intet mindre enn et gjennombrudd, for å resirkulere uttalelsene fra politikerne våre.
Det gires nå om i takt med vedtaket fra omstillingsmøtet i Dubai. Det årlige klimatoppmøtet samlet over dobbelt så mange deltagere som vanlig.
Vedtakene sitter rett i krysset, verdenspressen jubler. For hør, bare: Vi skal tredoble verdens totale produksjon av fornybar energi på syv år. Vi går mot et nullutslippssamfunn innen 2050. Hva slags føringer gir dette for energipolitikken internasjonalt – og ikke minst, for oss her i Norge?
Det blir spennende måneder og år for vår bransje.
LENKE:
Les mer om Bifacial-systemet her
Vi er vant til omstilling, vant til at opinionen dreier. Mange roper varsko og mener kostnadene har blitt sykt høye, og at man må være gal som satser på sol eller vind. Men da glemmer man at Norge først i 1994 hadde mer formue enn gjeld.
Det tok oss 25 år med investeringer i oljeeventyret før pengene begynte å trille inn på bok.
Solkraft vil de neste to tiårene bli den største fornybaraktøren i kraftmarkedet. Det har vært klart siden Regjeringen publiserte sitt «Veikart for den norske solkraftbransjen 2030» for tre år siden. I sitt «Grønt Industriløft, veikart 2.0», som kom i oktober, har solkraft fått status som nytt industriområde.
Fra fotballen har vi lært at når det brygger opp til overgangsvinduet, dukker det opp både ambisjoner, store penger og vikarierende motiver.
Det gjelder å velge riktige spillere, eller dersom fotball ikke er din kopp med te; du bør være nøye med hvem du samarbeider med.
Det blir en bratt læringskurve for innkjøpsansvarlige og driftssjefer i konserner som vedtar å satse på solkraft. Hvordan skal man lese kratfkjøpsavtaler? Hva vet du om panelene som installeres? Om selskapet du skriver avtale med?
Mitt beste råd: Ta deg god tid før du inngår avtaler som innebærer flere tiårs forpliktelser.
«En handelsmesse»
Klimatoppmøtet har aldri vært så populært, tilstrømmingen har vært eventyrlig. Som alltid når det er Klondyke-stemning, tiltrekker gullrushet seg hele bredden av mennesketyper. Også de som ikke har reist på messe utelukkende for å bidra til en renere verden, selvsagt.
Julekalenderen er så full av gode nyheter at den truer med å sprenge seg ut av strietapetet.
For: En hel verden som setter kursen mot utfasing av olje og gass, opptrapping av sol, vind og annen fornybare ressursutvinning, det høres nærmest ut som Star Wars, en tidlig julegave til kloden som kommer ut av årets klimatoppmøte. Aldri har så mange mennesker deltatt, folk har smilt om kapp med sola og vært dundrende enige.
Hva har skjedd? Har alle blitt filantroper og klimavenner over natta?
NRK og andre medier melder at over 2400 lobbyister fra kull, olje- og gassindustrien har vært til stede i Dubai. «Det føles som en handelsmesse,» sier en representant for en klima-tenketank til Washington Post.
Det er selvsagt fordi det ligger big money i fornybar energi, nå. Det er dermed betimelig å minne om at vi må møte dette nye eventyret med en viss dose jording.
Det angår nemlig ikke bare industrien og storpolitikken.
EU vedtar en rekke krav til energieffektivitet for industribygg og privatboliger, Norge følger på. Det skal blant annet kuttes 16% i energiforbruket for boliger innen 2030. Før vi skriver 2050 skal alle boliger har energiklasse A.
Solkraftlandet Norge
Selvsagt ligger det enormt med profitt i enden av regnbuen når den grønne omstillingen skyter fart. Hadde det ikke gjort det, ville ikke store oljegiganter ha rigget seg for fremtiden. Investorer med budsjetter på størrelse med små land har gått hardt inn i både havvind, solcelleindustri og karbonfangst.
Shell begynte først, og startet tidlig med utfasing av sine oljeanlegg på land. Det er en grunn til at oljeselskaper som Statoil både skiftet navn og skilte ut bensinstasjoner fra sin portefølje for et tiår siden. Man vil ikke bli assosiert med uren og forurensende teknologi. Om man står aldri så mye på skuldrene til oljeeventyret.
Det har vært en vellykket overgang for mange.
Vi har hatt elbil-teknologi i over hundre år. Vindmøllene er like gamle som Van Gogh. Solcelleteknologien ble sendt ut i det ytre rom mange tiår før selvkjørende biler var et faktum. Men likevel har vi brukt lang tid på å si ja til fornybar energi.
De første tosidige
Allerede i forrige århundre, kort tid etter oppfinnelsen av solcellene, laget kloke hoder en Bifacial-variant, med innstråling fra både overside og underside av panelet. Isola Solar har, etter vellykkede prøveprosjekter, montert flere Bifacial-anlegg i Norge som begynner å utkonkurrere de konvensjonelle installasjonene når det kommer til effekt.
Nå er vi også konkurransevennlige på pris.
LENKE:
Les forrige bloggpost
Solcellepanelene i våre stativer henter innstråling fra både panelets forside og underside, og nyttiggjør seg både det diffuse sollyset og det indirekte lyset som reflekteres bra underlaget.
Bifacial-konseptet anslås å overta bedriftsmarkedet i løpet av de neste syv-ti årene. Men det er ikke en ny oppfinnelse.
Teknologien ble funnet opp på 1940-tallet, men ikke tatt i bruk av kommersielle interesser før førti år senere. Enda førti år er gått uten at det har løsnet helt, før akkurat nå.
En annen ting vi vet: Når det først går et skred innen tech, så går det som regel ned hele fjellsida. Vi vil komme til å se en stadig sterkere dominans av Bifacial-anlegg i markedet det neste tiåret.
Her er en av de vanligste prognosene, der gul er bifacial og blå søyle er dagens standard; ensidige paneler:
Tenk at hele bygget skal leve
For en liten generasjon siden var det nesten bare økologisk interesserte med filttøfler og glødende idealisme som kjøpte solcellepaneler til hytta. Nå er man hvert øyeblikk litt utdatert om man ikke kan namedroppe ord som «yield» og «Kilowatt-peak».
Det sorte gullet er passé, nå vil alle ha silisium. Det grønne skiftet har med ett gjort vår bransje hypermoderne.
Det har også ligget enorme kjelker i veien for grønn omstilling. De kjelkene er – mistenker vi – lagt der med vilje av de samme fossil-gigantene som har sendt sine lobbyister til COP28 i år, og mange vil nok i fortsettelsen av toppmøtet løpe til banken for å komme i ny posisjon.
Gullgraverne kommer. Men de seriøse aktørene får samtidig styrket sin posisjon, sin anerkjennelse.
Det er trygt for oss å ha jobbet med tak og bygg i over 80 år, og vi baserer våre prosjekter på like deler fornuft og innovasjon. Når vi har den ballasten med oss inn i det gullgrønne skiftet, tenker vi det er lurt å minne folk på at du må vite litt om det du kjøper, nå.
Det du plasserer på toppen av taket, skal take tåle å bære. Du skal også kunne ha tilgang til taket ditt, også om ti eller tjue år. Solcellepanelene må også tåle noen vindkast.
Solceller går relativt raskt å montere, og krever i dag ikke høy sertifisering av montør. I all trengselen etter å skulle bli grønn over natta, er det lett å bli for ivrig. Sørg for at det produktet du ender opp med, er solid forankret i både takets egentlige bærekraft og at systemet ditt tåler å leve sammen med bygget noen tiår.
Det fortjener både bygget – og din bedrift.
Anders