Vi nordmenn er, til tross for at vi skal være født med ski på bena, og dermed skulle ha en mulighet til å manøvrere oss ut av skodda, rimelig innesnødde når det kommer til å se forbi vår egen fortreffelighet.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Globalt.

Ola og Kari ytrer seg ofte på en måte som gjør at de høres ut som «vi har nå gjort vårt.»

Når 88% av vårt energibehov allerede er dekket inn av fornybar energi, nemlig vannkraft, tror jeg det kan ha blitt en sovepute for oss. Vi tenker kanskje fortsatt at solenergi og andre ikke-fossile løsninger som vind og bølge, kanskje til og med kjernekraft, er et «nice to have» og ikke et «need to have» i vår energimiks.

Knapt halvveis i halveringsjobben

Målet med Parisavtalen, som vi har signert på, er å godt over halvere klimagassutslippene (55% av 1990-tallene) innen 2030. Vi har også tatt mål av oss å redusere ytterligere opp mot 95% innen 2050. Grovt regna. Ligger ikke vi milevis foran resten av Europa? hører jeg det bli sagt gjennom klimpring av kaffeskåler.

Den siste utslippsframskrivningen anslår at Norge ikke vil ha kuttet mer enn 26,3 prosent av utslippene fra 1990 innen 2030.

Ifølge Norsk klimastiftelses Tilnull-framskrivning, basert på utviklingen de siste tre årene, vil ikke Norge klare å nå 2030-målet før i 2048, i følge en artikkel fra november på Faktisk.no.

Det er typisk norsk å være god på fornybar energi, ville kanskje Gro Harlem Brundtland ha sagt. Men vi ligger ganske langt bak i det nordiske feltet, og ikke veit jeg om det er karene i smørebua sin feil eller om det er de andre som har truffet bedre valg enn oss.

Men behovet for energi øker, og det øker i større takt enn vi klarer å tilveiebringe nok strøm. Derfor ser vi titt og ofte i spredte nyhetssaker om strømprisene at «snart produserer vi mindre enn vi trenger».

Vi distribuerer med glede skylda for energikrise, strømprisene og mangelen på fornybar kraft over på regjeringen, Statkraft, Nord Pool, politikerne, strømselskapene, og «lekkasjen» via strømkablene til Europa. Krigen i Ukraina, uroen i resten av verden og renteøkningene må også tåle å bli nevnt ofte som pådrivere til at hyttestrømmen til Ola og Kari blir dyr.

Hva må til for å nå målet om 8TWh solenergi innen 2030?

Regulatoriske hinder

Vi vil mer, vi vil produsere mer og vi ønsker alle å skape flere verdier til samfunnet. Det står investorer og modne industrikonserner skulder ved skulder sammen med gründere som er klare for å bygge nytt.

Men det er regulatoriske hindre i veien, som foreløpig har gjort utbyggingen av solkraft på industritak til en forfordelt energiløsning når det kommer til tilskudd, insentiver og lemping av forskriftene.

Flaskehalsene må vekk. Uten at jeg dermed skal melde meg på som part i en politisk diskusjon, men det er jo et valgår. Jeg kan godt tenke meg at energi og solkraft blir ett av temaene før høstens valg.

Vi ønsker å bidra og vi ønsker å gjøre det vi kan for å forbedre klimasituasjonen, både nasjonalt og i globalt perspektiv.

Nå vil jeg ikke sitte på mitt kontor og påstå at utbygging av solkraft på norske industritak er den eneste veien til salighet og at dette alene skal løse vår energi- og klimakrise. Men jeg sier som Klatremus i Hakkebakkeskogen når snusfornuftige Morten Skogmus mener at «man kan ikke leve av å synge og spille»:

Åh, man kan ikke dø av det, heller, svarer Klatremus.

La meg sakse litt mer fra Faktisk.no-artikkelen: Utslippsnivået i 2023 er det laveste Norge har ligget på siden 1990, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Likevel er den prosentvise nedgangen siden 1990 kun på 9,1 prosent. Det betyr at for å nå 2030-målet, er det ytterligere 46 prosent som må kuttes fra 1990-nivå.

Vi MÅ over på mer fornybar energi. Derfor må vi gjøre det vi kan, der vi er.

Har du et flatt tak på over 2000 kvm med gode sørvendte forhold, er det liten tvil om at en investering i solkraft vil kaste av seg fra år fem eller syv. Deretter kan du begynne å reinvestere inntjeningen.

Les også : Hva om du hadde en ekstra stilling til rådighet?

Vannkraft må bygge ut

De store vannkraftaktørene her til lands har fått grønt lys for energiøkonomisering av eksisterende anlegg, og ja til å opprette nye kraftverk. Norge trenger omkring 40TWh ekstra innen 2030, i følge energikommisjonen.

Det betyr at vi på fem år trenger en utbygging lik 10-20 mellomstore vannkraftverk. Ekstra.

Et par kjelker i veien er det riktignok, for villreinens traséer står i fare, mener nå en håndfull statsforvaltere. I følge Norsk institutt for naturforvaltning kan villreinens habitat bli endret av oppdemming og endring av vannveier. Les saken hos Aftenposten her: https://www.aftenposten.no/norge/i/8qvd4G/kan-lage-nok-groenn-stroem-til-en-stor-norsk-by-naa-forsoekes-prosjektet-stoppet

Etter det jeg har lest meg til, havner den nevnte villreinsaken i mediene om motstand mot et eksisterende kraftverk der vannveiene ble demmet opp allerede i 1965.

Villreinen har antagelig tilpasset seg siden da, og har de siste 60 årene hatt uforandret terreng.

Lyse på sin side ønsker å oppgradere og bygge fem nye kraftverk Ingen nye regulerte vassdrag, men nok ny vannkraft til å drifte en by på størrelse med Kristiansand eller Stavanger.

Fire fylkers øverste forvaltere har nå satt brems og makt mot planene.

  • – Dette er uholdbart. Dette er et viktig kraftprosjekt med nasjonal betydning. Det er på tide at vi vekter fornybar kraft opp, ikke ned, sier Mathilde Tybring-Gjedde i energikomiteen.

Saken er at utviklingen for å forbedre og utbedre eksisterende vannkraft går så fossen spruter allerede.

Administrerende direktør Kristin Lian i Hafslund minner oss om i dag at de øker produksjonen årlig med mellom 20 og 40 GWh bare med sine turbinoppgraderinger. Les mer her: https://www.linkedin.com/feed/update/urn:li:activity:7285909972222140416/

Statkraft bygger nye Svean Kraftver i Klæbu i Trondheim kommune. Det nye kraftverket vil ha en årsproduksjon på 130GWh:
https://anlegg.bygg.no/anlegg-anleggskontrakt-kontrakter/skal-bygge-kraftverk-for-en-halv-milliard/2744752

«Det er på tide at vi vekter fornybar kraft opp, ikke ned,» sier Mathilde Tybring-Gjedde (H), medlem av stortingets energikomité.

Vi trenger turbinfart

Tiltakene som er gjort i forhold til å kunne dele på egenprodusert strøm i næringsparker, samt heving av innslagspunktet for å søke konsesjon når man etablerer sitt eget solkraftverk er prisverdig.

Men det mangler fortsatt en del insentiver for at næringsdrivende skal ta sjansen på å investere i sol i større skala. Slik det er i dag, tar det private omtrent hele risikoen selv. Er det riktig?

Prosessene med å endre lovverk og reguleringer i takt med moderne tid og våre forpliktelser til verdenssamfunnet og kloden hadde nok hatt godt av sine egne «turbinoppgraderinger», slik at loven kunne beskytte klimaet, og ikke trenere de grønne prosessene.

Vi heier på alle initiativ fra våre folkevalgte som tilrettelegger og sørger for både utbedringer, forbedringer og nyinstallasjoner innen vannkraften. Men det burde være en nobrainer for de samme folkevalgte å slippe opp lukene for mer solkraft, og gjøre det mindre vanskelig for Norsk industri og næring å velge et grønt alternativ.

Vi trenger at alle gode krefter for fornybar energi snart kommer opp i turbinfart.

Ikke bare for at vi kan synge og spille, men for at vi kan være en del av løsningen.