Sedum er i vinden, både innen forskningens verden og i byggebransjen. Den unnselige gressarten viser seg å være en de virkelig store tryllekunstnere i vår kamp mot klimaendringene.
Det regner mer enn før. Å lede vekk alt vannet på et tak handler om mye mer enn takrenner og fall i 2025, og det er nye krav til hvordan et bygg og tomta rundt skal kunne fordrøye og håndtere det.
Sedum har flere egenskaper i én: Den holder på vannet. Den skjermer taket for skadelig stråling. Har en avkjølende effekt på varme soldager. Reflekterer sollys bedre enn sort takpapp.
Gjenskinnet har med albedo å gjøre, et mål for en overflates evne til å reflektere lyset. En sort bil er mye varmere om sommeren enn en hvit.
Les mer om albedoeffekten her.
Det siste aspektet utnytter vi gjerne med våre bifacial-solcellesystemer, som mottar innstråling både forfra og fra undersiden, såvel som fra diffusert sidelys.
Det underlaget som gir desidert høyest albedo, er selvsagt snø.
Og slik (bildet under) ser det ut på et bifacial-tak etter snøfall: Den elektriske varmeutviklingen på undersiden av panelene – fordi de fortsetter å motta lys selv om det snør – får snøen på oversiden til å gli av.
Sedum i fokus
Under den årlige konferansen til American Meteorological Society i 2025 ble det presentert studier gjort ved Portland State University der man har undersøkt hvilke typer sedum som gir ekstra god albedoeffekt.
Slik forskning på marginer vil være avgjørende for hvor godt vi kan møte skiftende klima og mer ekstreme værtyper.
På taket hos Isola AS sitt bygg har vi satt solcellesystemet vårt opp med ulike underlag. Kall det gjerne vårt eget testlaboratorium ute i reelle omgivelser.
Her har vi slukvakter, strekklapper og fuktmålere, snøsensorer og jevnlig besøk av forskere. Vi står tilknyttet forskningsmiljøer som SINTEF og IFE (Institute for Energy Technology).
Her på moderselskapets hovedkontor i Eidanger utenfor Porsgrunn har vi lagt både hvit, reflekterende membran og på den delen av taket vi hadde knyttet størst nysgjerrighet til: Sedum.
Ville solcellene skygge for mye for plantene?
Det viste seg at sedumplantene trivdes veldig godt mellom solcelleradene, og at de til og med satte pris på den skyggen de fikk gjennom dagen. På solsvidde dager hindrer det uttørking og visnende planter.
Du kan lese mer om akkurat dette taket, om sedum og snølast i Teknisk Ukeblad sin artikkel fra desember i fjor:https://www.tu.no/artikler/snosensor-kan-redde-solcelle-prosjekter-akkurat-det-vi-lette-etter-br/553308
Taket er den største barrieren
Ironisk nok er takets egen «bærekraft» den største barrieren for hva du kan montere av ekstra installasjoner.
Det betyr at selv om man ønsker seg solceller som en del av bærekraftsløsningen for sitt bygg, må man være klar over hvilken ekstrabelastning en lokal solcellepark på toppen av bygget utgjør.
Hvilken risiko kan det utgjøre? Vi snakker blant annet om disse aspektene:
- Brannsikkerhet
- Vindlast
- Vektbelastning
- Snølast
- Rydding av snø
- Kapasitet for vann
- Samling av skitt og jord
- Mulighet for vedlikehold av taket
- Opphopning av vannmasser ved feil last
- Løse deler flyr av i sterk vind
- «Vindtunneller» under liggende solceller
- Begrenset adkomst
- Visuell og fysisk inspeksjon av taket
Da TEK 2007 kom, handlet mye om å begrense energiutslippene fra bygg, samt en skjerping av sikkerheten. TEK17 videreførte med krav til konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og ikke minst – vannbehandling og miljøpåvirkning.
Blant annet er forskriften i moderne tid justert for hva et tak må tåle av snølast.
Isola sitt bygg i Porsgrunn er dimensjonert for 320 kg/m². Den ekstra vekten av solcellestativene utgjør 7 kg/m².
Du har kanskje sett den karakteristiske bifacialprofilen på taket fra bensinstasjontomta nede ved E18 på Eidanger, et sted der mange stopper for å ta en pause, halvveis mellom Oslo og Kristiansand (bildet under).
Hvis sedumplantene gjør jobben og suger til seg maksimalt med vann etter noen dager med et godt, nymotens regnskyll, har de 8 ekstra kilo vann per kvadratmeter.
Godt innenfor dimensjoneringen, med andre ord.
Sjekk ditt eget tak før du teppelegger det med solceller. Gjøres ikke den jobben faglig forsvarlig, kan vekten av skinneganger og betongelementer også utilsiktet presse ned membranen og lage nye «takrenner» der vannet ikke blir ledet ut.
Vi kan ikke gjøre noe med klimaet. Men vi kan bygge smartere.
Derfor monterer vi vårt solcellesystem i stativer som leder all punktbelastning direkte ned i bærende konstruksjon på taket. Vi sørger for at det er enkelt å vedlikeholde og skifte membran, og tar brannsikkerhet på alvor.
Vi heier på forskere verden over når de nå i stadig større grad undersøker forholdet mellom solceller og takets evne til å håndtere vær og klima.
Prinsippene bak Bifacial-systemet vi leverer, kommer uforskammet godt ut.
Det kan du velge å lese mer om på våre hjemmesider:
