Det er de siste årene registrert en stor økning av skader på kompakte tak, flate tak og takterrasser.

En stadig større andel takskader gjelder de flate industritakene. Det installeres mye mer på denne typen tak enn før, og de siste ti årene har denne typen tak vist seg å være særlig attraktive for større solcelleanlegg.

Forskningsinstituttet SINTEF fører skadestatistikken på bygg, år for år.

La oss derfor bare raskt ta en tur innom fakta. Tar vi en kikk på typer tak som får mest juling har de blå sektorene (flate tak) tatt et jafs. Det som før utgjorde litt under halvparten av takskadene, har vokst til et pacman-monster som dominerer nesten alt av skader.

Her har nok et forbedret regelverk, særlig for boliger og en stadig mer profesjonalisert og kontrollert byggebransje påvirket statistikken når det registreres en mindre andel skader på skråtak.

Men når vi vet at det etableres anlegg på anlegg med solkraft på flate tak, og vi ser at skadeomfanget øker vesentlig på samme taktype, er det kanskje lurt å utstede et varsko.

Sjekk taket ditt i dag

«Et solcelleanlegg er i praksis vedlikeholdsfritt i 25-30 år,» er mantraet fra mange leverandører. Men hvordan ser det ut under dem? La oss ta en kikk på hvordan det kan se ut etter at en orkan har herjet i Florida:

Her ser vi et eksempel på hvordan takmembranen kan bli presset ned av skinnene. Er det tungt nok, vil vekten lage nye og utilsiktede fall i taket. Vedlikehold av taket blir vanskelig, inspeksjon av alle elektriske koblinger er utfordrende. Skitt, jord, avfall og groe kan samle seg mellom radene. Betongelementer som veier ned solcellene bidrar til punktlasten.

Er det noen grunn til uro?

Kanskje. For hva er det som gjør at blant alle ulike skader på bygg er det nettopp taket som får svi?

For når det kommer til andelen skader på bygg totalt, leder nå taket an i denne statistikken, som er alt annen enn gledelig for næringslivet og eiere av industribygg. SINTEFs byggskadearkiv viser oss at de siste 30 år har andelen av rene takskader økt fra 22% til 32%.

Mer nedbør

Det kan se ut som det særlig er to faktorer som påvirker denne økningen, og den ene komponenten er klimaet. Det registreres mer nedbør, værtypene blir våtere og villere.

Hva er viktig å tenke på når vi får mye, mye mer vann på taket?

Nå er ikke hensikten min å henge ut noen. Jeg tviler ikke på at det finnes mange gode eksempler på riktig lastberegning og hensiktsmessige gangbaner med gode rutiner for vedlikehold.

Men likevel er det ikke alle underleverandører som foretar seg ting på taket som forstår hvor viktig det er å «fortøye for storm». Ekstremvær er en nådeløs faktor, og vi får som kjent bare mer av det i årene som kommer.

Har man ikke sørget for tett tak og tette gjennomføringer av installasjoner, får man til slutt svi for det.

Det kan gå bra i ett år. Det kan gå bra i fire år. Men så kan det plutselig bøtte ned i et stormvær det femte året og gi ekstrem vannstand på taket. Har du dimensjonert for styrtregn og vind?

Mange tak har som vist over ulike gjennomføringer for ledninger og rør, bolter, ventilasjon eller annet utstyr som er ettermontert av leverandører som kanskje ikke etterlever takentreprenørens standard.

Et eksempel er solcelleinstallasjoner montert av elektrikere. Alle strømkabler og ofte dusinvis av koblinger som tilhører disse anleggene må tåle vann. Punktene der strømmen til slutt skal ned gjennom taket må være forseglet og tett.

Skinner som presses ned og lager fall, kan med ett ha laget en dreneringsrenne som ikke har noe avløp.

Når vann finner veien ned i takkonstruksjonen kan det gjøre ubotelig skade.

Denne typen skader viser statistikken dessverre en økning av.

Nedbør største skadekilde

Forsikringsutbetalingene fra ekstremvær passerte da også 30 milliarder på årsbasis i 2023, i følge tall fra Storebrand. Ekstremværet «Hans» alene gjorde skader for over 2 milliarder, og her var det all nedbøren og den økte vannføringen som var kilden til flest ødeleggelser.

Skadestatistikken jeg har vist deg gir oss innsikt i tiåret før tusenårsskiftet, og viser i diagrammene til høyre et snapshot av hvordan skadebildet så ut etter at TEK17 ble innført. Vi kan blant annet se at fukt og kondens utgjør en mindre andel av skadekildene i nyere tid.

Regnet kommer. Det komer mye av det. Det er det eneste vi kan være helt sikre på. Og når det styrter ned så vannstanden på taket stiger, bør vi være forberedt.

Hvis du finner et lite tre på taket ditt (som under) har det gått for lang tid siden sist du var på taket.

Utfordringer må takles

Vi står igjen med et grelt bilde av at ekstremvær, et våtere klima og styrtregn mot husets femte – og kanskje viktigste – fasade har gitt oss en prekær utfordring.

Når vi dimensjonerer tak, er takets fremste hovedfunksjon å beskytte. Isolere. Avlede nedbør.

Det er viktig å ivareta takets integritet. Vi kan ikke bare laste opp tunge installasjoner på et tak og veie det ned uten å undersøke hva vi gjør med takets evne til å fortsette å beskytte, isolere og drenere regn og vann fra snøsmelting.

LENKE: Les mer om Bifacial-systemet

Vi repeterer: Hvor stor prosent av alle skader på bygg er rene takskader?

Når vi installerer solcelleanlegg må man foreta en grundig befaring av taket og en analyse av hva taket tåler av punktlast.

Vi i Isola Solar monterer stativradene til vårt bifacialsystem slik at taket kan inspiseres og vedlikeholdes enkelt. Snø må kunne brøytes og elektrisk koblinger kunne sjekkes.

Vi setter alle basefester i byggets bærekonstruksjon.

Dernest garanterer vi at taket vi etterlater oss er tett. Selvsagt må vi det, for dersom vannet finner veien gjennom, er det umulig å forutsi skadeomfanget.

Taket er aller viktigst

Vi kan snakke oss blå om inverterkapasitet og diskutere hvor solcellepanelene er produsert, om watt og wattever, men dersom vi ikke først og fremst er opptatt av taket, er vi litt sjakk matt.

Solcellenes viktigste premissgiver er og blir taket og takets beskaffenhet. Jeg tror jeg vil gå så langt som å si at for oss i Isola Solar er taket enda viktigere enn solcellene.

For hvis taket ditt ryker og bygget blir kondemnert, hva skal du med solcelleanlegget da?

Solcellene produserer jo strøm til aktiviteten du bedriver under taket. Vårt håp er jo at du ikke skal behøve å ha bekymringer for taket etter at vi har montert et solcelleanlegg som betaler seg i løpet av 6-10 år, og som skal fortsette å levere strøm i de 25 neste.

Basefestene til våre stativer er patenterte, testet for vær og vindlast, og vi har ikke én eneste lekkasje.

Som jeg sa, vi garanterer at taket er tett etter installasjon. Først da kan man virkelig sole seg og nyte effekten av kortreist, fornybar energi.


Ha en solfylt dag,
Anders

Bilder og illustrasjoner: SINTEF, TPF (Takprodusentenes Forskningsgruppe) og Isola Solar.