Vi inviterte Anders Lie Brenna til en prat om strøm og dagens energibehov. Redaktøren i EnergiWatch Norge er en av Norges fremste eksperter på strøm og strømpriser.
– Du sier ofte at vi ikke liker energi. Hva mener du med det?
– Vi elektrifiserer alt. Transport, industri, bygg og olje- og gassinstallasjoner. Elektrifisering ser ut til å være løsningen på det meste. Men det virker som selve energien er persona non grata i offentlig debatt.
Nå går det mot stagnasjon, har Anders advart mot i lengre tid. For noen dager siden leverte han analysen:
Norge sier nei til all kraftutbygging – på full fart mot energistagnasjon
Lenke: https://energiwatch.no/nyheter/fornybar/article19021328.ece
Flaskehals gir kunstig overskudd
– Overskuddet vårt reddes av at kraftnettet er for dårlig. Vi må si nei til ny ubåtbase i Troms fordi kapasiteten er sprengt. Samtidig som vannmagasinene i Nord er breddfulle.
Andre prosjekter er like usikre: Freyr i Mo i Rana, Google i Skien, Yara vil utvide med ammoniakk i Porsgrunn, Equinor må vente med sine hydrogenprosjekter. Det står hundrevis i kø.
Løsningen er heller ikke å fase inn så mye som mulig av én fornybar kilde. Tyskland og Danmark har sluppet til store mengder med solkraft, men så får man systemoperatører som må ta store kostnader.
– Kun 2,8% av tyske husholdninger har automatiske strømmålere, der vi i Norge er på 100%. Likevel har 18% av abonnentene en eller annen form for smart strømstyring, og kan lade opp andre enheter. De ligger langt fremme med teknologien, det er imponerende.
I Norge har derimot Norgespris roet hele debatten. For en stund.
Men investeringsviljen venter ikke på staten i det uendelige, og dermed forsvinner antagelig kapital, innovasjon og talent ut av landet på sikt.
Stagnasjonsscenariet
Stagnasjonscenariet er et tenkt scenario der Norges utbygging av ny kraftproduksjon stopper opp, samtidig som vedtatt utbygging blir kansellert. Det er en motvekt til analyser som legger til grunn at det vil bli bygget ut mer kraftproduksjon, og som dermed sikrer nødvendig tilgang til nok strøm for å etablere ny virksomhet, gjennomføre klimatiltak og for å sikre samfunnet grunnleggende tjenester og infrastruktur.
Dersom stagnasjonsscenariet slår til, vil fremtidige strømpriser øke, noe som også gjør det vanskelig for industrien å inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler til økonomisk bærekraftige priser. Det vil også gjøre det krevende for eksisterende virksomheter å utvide sine aktiviteter, og det vil gjøre det vanskelig å etablere nye virksomheter.Strømforbruk i verdenstoppen
– Dere i energibransjen, enten det er vann, vind eller sol står jo klare til å bygge ny kraftproduksjon, men stoppes av reguleringer og politiske vedtak både lokalt og sentralt.
For ingen vil snakke om energi?
– Nei, det er riktig. Ingen liker energi. Og min bekymring er at vi tar energi for gitt. Vi har alle kontakter i veggen og plugger inn alt vi måtte ønske strøm til.
Men vi orker ikke å ta i ordet, nærmest. Det er blitt et brysomt innslag i språket.
Vil ikke snakke om det. Vil ikke snakke om energi.
Og samtidig: Både privat og på jobb forbruker vi energi som det var vann i springen. Lader firmabilene, lar lyset stå på i kontorfløyen natten over, og pc-er og kjøleskap, robotstøvsugere og tv-skjermer, oljeovner og panelvarmere, printere og projektorer går 24/7. Vi dusjer så lenge vi vil. Vasker håndklær når vi har brukt dem en formiddag. Og i produksjon og industri?
Vi skyver støpselet inn og lar det gå på strømregninga. Alle maskiner, alle prosesser, all varme og kjøling og vifter og sylindre, hev- og senk og løft i kraner og elektrifiserte lastebiler: Vi bruker strøm til alt.
I Norge bruker vi omtrent 130-140 TWh strøm hvert år. I fjor utgjorde det 139,2 TWh. Det tilsvarer cirka 24,9 MWh per innbygger, noe som gir oss et av verdens høyeste strømforbruk per innbygger.
Det kan delvis forklares med at vi er et kaldt land som nesten utelukkende bruker strøm til oppvarming, men mye av strømmen (62 TWh) brukes av industrien. Der er strømmen satt i arbeid på vegne av industribedriftene og samfunnet.
Et av verdens høyeste strømforbruk per innbygger
Vi roper på mer dekarbonisering, hyller alle som velger elektrifisering.
– Vi skal bare ikke bygge ut mer produksjon
– Behovet for strøm vokser raskere enn viljen til å produsere den, sier Anders. Han har formulert problemet ganske brutalt i sine analyser av norsk energipolitikk:
– Norge er i ferd med å si nei til nesten all ny kraftutbygging, sier han, og poengterer:
- Vindkraft møter massiv motstand – både på land og til havs.
- Nye kraftlinjer stoppes.
- Vil nødig si ja til mer vannkraft
- Rynker på nesa til utbyggere av småkraft
- Lange høringsrunder i lokabefolkningen
- Store energiprosjekter møter stadig nye reguleringer.
- Ola og Kari:
- vil ikke ha solcellekraft i skogen
- vil ikke ha noen prosjekter i utmark
- vil ikke ha solkraft ute i terrenget
- Regjeringen:
- vil ikke øke støtte til mer sol på tak
- vil ikke jobbe for å lempe regelverket
- ønsker ikke å ta debatten
– Samtidig elektrifiseres stadig større deler av samfunnet. Og samtidig sier vi nei til stadig mer energiproduksjon. Det er underlig, men aller mest er det skremmende, sier han.
Hvor tror du strømprisene i Norge vil ligge om 5-10 år?
Energi er verdens viktigste vare.
Ikke olje.
Ikke penger.
Ikke teknologi.
Men energi. En enkel definisjon på energi er arbeid – evnen til å utføre noe. Og det er nettopp derfor energidebatten i Norge er så grunnleggende: Uten energi stopper alt annet.
Ifølge NVEs kvartalsrapport for ny kraftproduksjon i fjerde kvartal 2025, ble det i hele 2025 gitt konsesjon for totalt 268,7 GWh ny kraftproduksjon:
- Småkraft: 15,6 MW / 44,6 GWh
- Opprustning og utvidelse: 398,8 MW / 158,1 GWh
- Stor vannkraft: 0 MW / 0 GWh
- Vindkraft: 0 MW / 0 GWh
- Solkraft (konsesjonspliktig): 473,4 MW / 268,7 GWh
Yara-sjef og NHO-president Svein Tore Holsether har kritisert dette kraftig i et intervju med E24. Der påpeker han at med dagens tildelingstakt, vil ikke Norges kraftmål nås før om 149 år.
– Holsether tar feil, det kommer til å gå enda lenger tid, sier Brenna. – Konsekvensene av konsesjonsrevisjonene som gjøres for stor norsk vannkraft, vil forsinke dette ytterligere.
Han påpeker:
- Det er nå strengere regler for å ivareta miljø og natur når man bygger vannkraft, og det er en god ting.
Men det vil også ta lengre tid med utbygging enn det de mest håpefulle skisserer.
– Det er 10 år siden det ble gitt konsensjon til NY vindkraft på land. Og når det nå er satt av 23 milliarder til Sørlige Nordsjø II vil bare tiden vise om dette er vel anvendte skattepenger. Man legger jo til grunn at det blir gjennomført, i likhet med flytende havvind på Utsira Nord med nye 35 milliarder i statsstøtte.
– Hva om det ikke blir noe av?
– Vi kommer til å merke det på strømregningen, hvis disse prosjektene blir kansellert. Da blir strømprisen i fremtiden høy.
Likevel er det et ubehagelig paradoks i norsk energipolitikk akkurat nå.
– Alle analyser med prognoser for fremtidige norske strømpriser legger til grunn at Sørlige Nordsjø II blir gjennomført som planlagt, påpeker Anders. – Hvis det ikke skjer, kan alle analysene kastet i søpla.
Investeringsviljen vil svekkes
Når nye prosjekter stoppes, stopper også investeringene. Og når investeringene stopper, stopper energisystemet.
Norge har lenge vært en energigigant.
Billig vannkraft har gitt landet et industrielt fortrinn i mer enn hundre år. Men tiden har løpt fra teknologien, og dimensjonen på kraftlinjene som gjør at vi tror vi fortsatt snakker om et overskudd.
Men toppen er nådd.
– Norge har hatt energioverskudd i over 100 år med vannkraften, og over 50 år med olje og gass. Men det er 25 år siden vi nådde oljetoppen (2000) og gass ga en foreløpig topp i 2024, påpeker Anders.
Grafen viser den samlede produksjonen av olje og gass på norsk sokkel frem til 2025, og så viser den tre baner for mulig fremtidig produksjon. Disse tre målbildene har Sokkeldirektoratet utarbeidet som basis. høy og lav scenarioer for fremtiden. Foto: Sokkeldirektoratet
Den sene utbyggingstakten av vannkraft og nærmest null i fornybar vil tvinge oss i kne.
Vi blir nødt til å kjøpe dyr strøm fra utlandet. Det er for øyeblikket ikke billigsalg fra Tyskland.
For kraftkrevende industri er ikke energidebatten en filosofisk diskusjon, det handler om geografi og tilgjengelighet, og en investeringsbeslutning med tungtveiende variabler. Men viktigst av alt: Dersom det ikke finnes plass på strømnettet i regionen man vil etablere seg, hva da?
– Hvis bedrifter ikke vet om strømmen finnes – eller hva den vil koste, utsetter de investeringene.
Det er allerede i ferd med å skje.
Industriprosjekter har blitt lagt på is, har Brenna advart i foredrag om energimarkedet.
Og grunnen er enkel: Ingen kan garantere kraften.
Det elektriske kraftnettet vårt tåler som sagt ikke all verdens, og det bremser opp for det vi kunne ha sluppet gjennom. Det er det som skaper de store forskjellene mellom prissonene.
Vi er i ferd med å gå tom for strøm.
Resultatet vil kanskje bli det Brenna advarer mot:
Energistagnasjon.
«Kraftbransjen står foran en svært dramatisk endring,» sier Brenna.
«De som ikke skaffer seg innsikt i hva som venter, vil garantert gå på en stjernesmell.»
Det neste tiåret vil være preget av:
- ekstrem konkurranse om kompetanse
- konflikter om naturinngrep
- og stadig høyere etterspørsel etter strøm
Kort sagt:
kamp om hver eneste megawatt.
Anders tror bransjen selv må ta en god del ansvar for at politikerne står i stampe.
– Snakk sammen, stå sammen
Nå må hver enkelt fra sitt fagfelt komme ned fra hver sin tue, bransjen bruker nok alt for mye tid til å fremheve sin egen fortreffelighet, enten det er solkraft, vind eller vannkraft man representerer.
– Du sier altså at vi har faglige skylapper på, og at det hindrer opplysningsarbeidet?
– Noe slikt. Det meste av kommunikasjon fra spesifikke leverandører eller interessegrupperinger for energibransjen fremstår i all vesentlighet som svært ensidig, sier han.
«Hele energibransjen har manglende evne til å forklare helheten for de som skal ta beslutninger.»
Energibransjen er selv en del av problemet.
Det pågår en lite konstruktiv debatt langs flere linjer på tvers av olje og gass, fornybar energi og kjernekraft. Bransjeaktørene bør tenke litt over hvilke argumenter og slagord som brukes. For det etterlatte inntrykk for folk flest er ikke at en energikilde er bra, mens en annen er dårlig.
Allmennheten får et inntrykk av at det er noe alvorlig galt med alle energikildene, og at energiproduksjon derfor er et problem man bør unngå. Det taper alle på.
Anders Lie Brenna,
Redaktør, EnergiWatch Norge
…
Energibransjen makter ikke å formidle helheten til beslutningstakerne, mener Brenna.
– Men det burde være enkelt, siden vi alle har samme grunnsyn: Nemlig at energi er bra?
– Jo. Her må talspersoner for olje- og gass, solkraftbransjen, vindkraft og vannkraft – og de andre nisjene enten det gjelder bølgekraft, hydrogen eller kjernekraft – som omtaler sin teknologi som det eneste saliggjørende – se saken litt bredere an når de uttaler seg.
Det er rett og slett litt for enkelt å kritisere, og også stoppe, enhver form for energiutbygging, er hans poeng.
Anders har flere ganger tatt til orde for en uavhengig lobby, en tenketank, med et helhetlig og faglig bunnsolid credo. Nå gjør han det igjen.
– Saken er at kraft og de ulike teknologiene er så avansert og vanskelig å sette seg inn i, og politikere velger derfor å lytte til sin favoritt-bransje og blir sittende fast her, som kunnskapsfattige gisler.
Mangler 10Twh
Politikerne er avhengige av å få råd fra ekspertene, og de har ikke mulighet til å lytte til alle samtidig og konkluderer bredt.
– Du skriver i din analyse: «Samlet sett mangler den tradisjonelle kraftkrevende industrien omtrent 10 TWh i langsiktige kraftkjøpsavtaler fra 2030 og fremover.» Hva gjør vi med dette?
– Det vil uansett ikke være mulig å bygge ut nok ny kraftproduksjon innen 2030, men industrien kan leve med det hvis signalene er at det kommer mye ny kraftproduksjon tidlig på 2030-tallet, sier han.
Hva må til for å nå målet om 8TWh solenergi innen 2030?
– Hva rekker vi å gjøre med situasjonen de neste fem årene?
– Ingenting, egentlig. Eller, det lar seg gjøre å bygge ut solkraft i småskala. Små kraftverk, som ikke utfordrer kraftnettet vesentlig.
– Alle de flate takene i landet vårt, blindflekken i norsk energidebatt? Der kan man etablere solkraft.
– Jo. Det er vel det eneste man kan gjøre noe med før 2030, bygge små solkraftverk.
Raskest voksende
Solkraft er den energikilden som vokser raskest i verden. Norge diskuterer nye kraftlinjer gjennom fjell og daler, men glemmer ofte takene på byggene vi allerede har.
Solkraft kan installeres raskt. Den kan bygges desentralisert. Den kan produseres der strømmen brukes. Og overskuddet kan selges ut på nettet.
– Samtidig kan man jo heller ikke etablere solkraft på endeløse rekker med tak etter tak innenfor samme område, for igjen må jo kraftnettet stå robust nok til å ta imot all strømmen, minner redaktøren om.
Nok en påminnelse om at fordeler og ulemper må snakkes om, av alle. I samlet flokk, helst.
– Men det fordrer jo at vi begynner å snakke om energi som noe vi faktisk TRENGER. Energi er jo alle tings premiss, uten energi blir verken arbeid utført, samfunnshjulene opprettholdt – eller penger tjent.
Anders trekker pusten. Han har ikke tall på alle gangene han har gjentatt seg selv.
Norge er fortsatt en energinasjon, men energinasjoner lever ikke på historien. Hvis kraftforbruket fortsetter å vokse samtidig som nye prosjekter stoppes, kan energinasjonen Norge sakte bli noe annet:
– Vi blir en nasjon som bruker mer energi enn den bygger.
– Man skulle tro det var en akutt problemstilling som alle politikere så. Men, siden vi møtes hos oss, og det tilfeldigvis er sol vi driver med: Det virker logisk å satse på sol på kort sikt?
– Jeg skulle til å supplere med at gasskraftverk også relativt raskt kan etableres, men det er nok syv års ventetid fra besluttet start til åpning av et slikt anlegg.
Anders gjentar sitt mantra. Uten ny norsk kraftproduksjon, stagnerer energinasjonen Norge.
– Der er det vel egentlig bare å sette i gang, førstemann til mølla får garantert plass på nettet?
– Så jo, små solkraftverk ser vel ut som det eneste man kan gjøre på kort sikt.
