Taket er husets femte fasade – og kanskje den viktigste

Husker du hvordan det var å bryne seg på Rubiks kube? Det var ingen sak å få én side ferdig, og kanskje til og med både to og tre. Trøbbelet meldte seg når man skulle løse den siste.

Slik er det også med byggets tak. Enten det er skrått eller flatt, valmet eller kuppelformet er det som en magnet på utfordringer, fordi takets primære oppgave er å skjerme resten av bygget mot klimaet utenfor. Det skal være en kompromissløs barriere.

Best i klassen

Der er vi mestere, vi nordboere. Vi er ikke synlig plaget av takdrypp, slik du ser på tegnefilm, der Donald eller Tom & Jerry løper rundt med bøtter for å samle dråpene.

Les mer om hvorfor vi må snakke om taket her

Taket har vi dreis på, og har hatt kontroll på det siden vikingene tettet sine langhus med jord og gress, halm, torv og trespon. Fornybare materialer, om du vil. I dag lar vi takene våre produsere egen strøm.

Vi har kommet ganske langt. Samtidig er vi bare i startgropa for solceller på tak.

Estetisk er flate tak ikke synlig fra bakkenivå. Det kan derfor også være vanskelig å følge med på hva som skjer på taket fra uke til uke. Høststormer med kraftige regnskyll dag ut og dag inn kan i verste fall etterlate store ansamlinger med vann uten at noen ser det.

Bygget er selvsagt dimensjonert for å håndtere vann, drenering, fordrøyning og fall. Men har du lagt store mengder vekt på taket etter at bygget ble oppført, kan denne balansen ha endret seg.

Velg derfor ut med omhu hva du monterer på toppen av taket ditt. Helheten teller, akkurat som for kuben.

Historisk sett har vi levd med alt fra skifer, takstein og shingel, vulkanisering, asfaltert takbelegg (takpapp) via nye polymerbaserte løsninger – frem til den moderne takmembranen. Fremdeles benyttes asfalteringsteknikker på taket.

Fact: Isola Mestertekk er faktisk Norges mest benyttede asfalttekke.

Fun fact: Allerede de gamle kulturene, helt fra babylonerne og egypternes tid, brukte asfalt som teknikk. Noen mener at taket på Noas ark var tett på grunn av naturasfalt, og at sivkurven Moses fløt inn til bredden med da han ble funnet av Faraos datter var satt inn med samme stoff.

Taket må få være tak

Myte eller ei: Vi har drevet med tetting av tak siden vi begynte med tak. Nå må vi ikke reversere historien, men passe på at alle sidene av bygget beholder de egenskapene de er ment å ha.

Taket kan og må ikke bli som diverseskuffen på kjøkkenet, et sted vi kan putte alt mulig. Likevel blir det sjelden noen diskusjon om taket tåler tunge solcelleanlegg som blir lagt utover som en kabal.

Nå bygger vi ut solkraft på industritak i en takt som bare vil øke frem mot 2030, og kravene om at næringsbygg skal ha fornybar energi vil til slutt omfatte hvert eneste bygg over 200 kvadratmeter.

Da gjelder det å holde tunga rett i munnen, særlig når man vil bygge anlegg på et bygg som ble prosjektert for flere tiår siden, og man aldri hadde forutsett nye scenarier som solkraft på taket.

Alt som kan påvirke takets integritet, vil innebære en risiko. Taket må være tett, men puste. Det må ikke lekke vann inn mot stålkonstruksjoner som ruster eller treverk som råtner. Det må ikke gis vektbelastninger som skader isolasjon eller bæring.

Taket må få være tak. Helt enkelt. Det har viktige oppgaver.

Selv om vi i Isola Solar utelukkende bygger og skreddersyr solcelleanlegg for våre kunder, er det taket vi modifiserer når vi setter opp et bifacialanlegg. Vi samarbeider med takleverandører, og vårt moderselskap Isola har levert produkter og beskyttelse for tak og vegger i 80 år.

Når vi prosjekterer et solcelleanlegg, tar vi alltid opp byggets helse og integritet, livsløp og takets overordnede helhetstilstand med bestiller.

Det er jo i grunnen helt logisk. Solcellene skal gi bygget et lokalprodusert alternativ til strøm kjøpt for markedspris, og avlaste byggets totale trekkbehov fra strømnettet. Det er en energiøkonomisk gevinst for hele bygget. Da må vi tenke på hele bygget når vi setter det nye anlegget opp.

For hva om vi skulle ha kommet i skade for å legge og veie ned skinner på taket som klemte isolasjonen sammen? Det ville jo ha påvirket temperaturen i bygget, og deretter påvirket energibehovet for oppvarming og kjøling.

Alt henger sammen

Det er kun når man ser på byggets totale helse at du vil få riktig sum på bunnen av regnearket for klimaavtrykk og reelle kostnader.

Sagt enkelt: Henter du vann i bekken med ei bøtte det er hull i? Selvsagt ikke.

Vi ser fantastiske resultater for våre bifacialpaneler når vi kombinerer dem med hvit, reflekterende takmembran som har høy gjenskinnseffekt. Vi høster solstrålene i vår bransje, men strålingen fra sola utgjør samtidig et skadepotensiale, der f.eks. gress og sedum kan forlenge takmembranens levetid.

Se video fra ett av våre tak som har både sedum og reflekterende membran:

Jeg vil gå ganske langt i å mene at taket kanskje til og med er den viktigste utvendige siden av hele bygget ditt. Det er taket som står mest eksponert for klimatiske påvirkninger som nedbør, regn, snø og stråling.

Vi kan ikke gjøre så mye med været. Det blir også mer av det.

Les også: Sikkerhet i høysetet

I dag foregår det et raid mot takets integritet. Vi har begynt å legge og montere all verdens ting på det. Kanskje uten å være godt nok informert eller skolert. Hva blir konsekvensen over tid?

Taket er vegg nummer fem. Husets femte fasade, og en av de mest teknologisk krevende å etablere i byggteknisk forstand. Byggets viktigste fasade? Det er så ufattelig mye som skal klaffe, taket skal ikke bare være tett.

Taket på bygget ditt kommer til å få mye juling. Da er det greit å vite mest mulig om det.

Som jeg var inne på innledningsvis; taket må besiktiges. Inspiseres. Visuelt. Og deretter kan det være god økonomi i å ha taktil og fysisk befaring på langs og tvers av hele taket med fornuftige intervaller.

Sørg derfor for at du alltid kommer til taket ditt. At du raskt kan treffe beslutning om vedlikehold og utskifting av hele eller deler av taket ditt. Det kan bli kostbart om det neglisjeres.

Er du bare opptatt av fasaden, kan fadesen være et faktum.

Regelmessig inspeksjon

Vegger er jo som regel loddrette, og samler ikke statisk opp vann og fukt over tid som et flatt tak kan gjøre. Veggene er også synlige fra alle kanter av bygget. De er enklere å rense for smuss, skitt eller støv med stilas eller lift. Er bygget ditt nær kysten, vil saltavleiringer også være et problem du må ta hånd om. Veggen ser du hele tiden.

Det flate taket må du altså helt opp på for å foreta inspeksjon. Hva går du glipp av ved en visuell inspeksjon hvis taket er dekket av solceller? Hvilke kontrolltiltak må du jevnlig gjøre for å sikre at ikke ting hoper seg opp?

Hvordan inspiserer du og fører tilsyn med de hundrevis av DC-koblinger som et solcellanlegg har?

Vi har valgt å bygge solcelleanlegg på takets premisser. De står ikke tilbake for tradisjonelle systemer når det kommer til strømproduksjon, for et bifacialanlegg henter strøm fra begge sider av panelene.

Det har vi skrevet mer om her.

På et tak med bifacialanlegg kan du bytte membran, reparere takskjøter, foreta manuell inspeksjon, måke snø, rydde vekk organisk avfall som skitt, jord og kompost, fjerne fuglereder og følge nøye med på om det samler seg vann på steder der det ikke skal.

Stativene står i patenterte basefester i 100% tett takmembran, montert rett mot byggets bærende konstruksjon.

Vi har tett samarbeid med byggforskere, taktekkere, produsenter av stålstativer som tåler høy belastning og har knyttet til oss eksperter innen fornybar energi.

Solcellepanelene våre yter opp mot 67% mer enn tradisjonelle.

Nobody puts baby in a corner

Først og fremst skal bygget være konstruert for å stå løpet ut. Alle arkitekter som gjennom århundrer med byggeskikk har hatt spenstige idéer, har måttet teste dem ut in real life. Slik ble buede hvelv og betong til i sin tid, og slik fikk vi stålkonstruksjoner som Eiffeltårnet.

Dersom en idé ikke er forenelig med fysiske lover eller er bygningsteknisk forsvarlig, blir den selvsagt forkastet. Da er den ikke bærekraftig. Derfor må taket også få gjøre det taket er best på.

Beskytte. Holde været ute. Beholde sin integritet og gi stabilitet til bygget.

Derfor tror vi på et solcelleanlegg og et system som spiller på lag med disse funksjonene. I tillegg kan solcellene produsere energi som samlet sett gir bygget lavere CO2-forbruk.

Et av hovedpremissene for bifacialsystemet til Isola Solar er at vi ikke setter taket i svigermorsetet. Vi må ivareta det som byggets viktigste fasade mot klimapåvirkninger. Og dem blir det bare flere av.

Isola Solar: Mer om oss