Først og fremst produserer solceller strøm.
Jo, så enkelt er det. Noen ganger virker det som vi har gått oss så vill i terminologien, at vi glemmer det helt åpenbare. Nytteverdien av en energikilde.
Ren, fornybar energi. Strøm til arbeidsoppgavene.
Nytteverdi er et enkelt begrep, men står svært sentralt i all bedriftsfilosofi. Det handler rett og slett om en positiv opplevelse, en måloppnåelse eller noe som gir et fortrinn.
Kan man bedre bedriftens årlige bunnlinje ved å redusere utgiftsposter som strøm, er det utvilsomt en nyttig investering. Ikke minst dersom investeringen går i null etter få år, slik solceller gjør. Sola er en evigvarende energikilde. Vi avkreves heller ikke nettleie av sola.
Behovet for å kjøpe strøm forsvinner selvsagt aldri. Det er en fast kostnad man ikke kan regne vekk.
Spørsmålet er jo bare: Trenger vi å kjøpe all strømmen? Eller kan vi produsere noe av den selv? Og hva er nytteverdien av det? Vil det tilføre regnskapet mer stabilitet?
Er det nyttig å produsere noe av strømmen på eget tak? Du kan sammenligne det med å ha en kjøkkenhage, kanskje. Ville matbudsjettet blitt lavere om du hadde produsert egne grønnsaker?
Driver du en kiosk og selger pølser, er du helt nødt til å ha en leverandør som gir deg en stabil forsyning av den viktigste råvaren; nemlig pølsene selv. Dersom prisen går i alle retninger, og du ikke helt vet hva pølsene vil koste i desember kontra juli, blir det vanskelig å legge gode planer.
For alle som driver butikk er stabilitet nyttig.
Hvis pølsene og de andre råvarene du kjøper er av vekslende kvalitet, ikke alltid blir levert i tide og kommer i feil kvanta i forhold til bestilling, vil du til slutt risikere å miste kunder.
Da er det lite nytte i at prisen er lav.
Det er dermed svært nyttig dersom pølseleverandøren din kan gi deg god kvalitet og løfter om en fast, nøktern pris over noe lengre tid. Nytteverdien av langsiktighet og kvalitet er udiskutabel.
Hvis du vet at solceller på taket vil redusere strømforbruket ditt varig, og at leveransen av kraft er av forutsigbar karakter for gjennomsnittet av hvert driftsår, vil det være nyttig for deg. Du kan planlegge.
Været kan vi ikke bestemme over, så selvsagt vil det oppstå variasjoner i solkraftanlegg, men de årlige prognosene vil likevel ikke påvirkes av geopolitiske forhold eller verdensøkonomien.
For alle som bor sør for polarsirkelen vet vi godt at vi aldri plutselig får fire måneder uten sol.
Når man skal kalkulere risiko og kostnader opp mot hva man gir av opplevd inntrykk i en kundesituasjon, vil de fleste bedriftsøkonomer peke på at dersom kunden sitter igjen med høy grad av nytteverdi, har man gjort mye riktig.
Slik er det også med solceller. Oppleves investeringen som svært nyttig, er saken i orden. Føles det mest som en gimmick, gidder du jo ikke. Det er nødt til å ligge noe «in it for you».
Hvem vil vel ikke tenke at det er nyttig å få redusert månedlige kostnader dersom man driver en produksjonsbedrift eller har faste utgifter som synker når grep er tatt?
De fleste bedrifter kan faktisk produsere mellom en tredjedel og halvparten av strømmen selv. Så hvorfor gjør man ikke det?
Vi henger igjen i konservative idéer. Svitsjer ikke til fornybare løsninger før vi er fullstendig overbevist, og selv ikke da. Alt nytt er litt skummelt.
Men faktum er jo at vi er 100% avhengige av strøm, og listen over nytteverdiene til solceller er så lang at jeg må dele opp temaet i flere artikler. Jeg går derfor like gjerne rett på sak, på nytteverdi nummer 1.
Du sparer penger.
Alt du spiser, alt du bruker av gjenstander og alt du har på deg av klær trenger tilført strøm for å lages. Huset ditt trenger strøm til lys, oppvarming, underholdning og matlaging. Vask og tørk.
Du kunne ikke ha lest denne artikkelen uten strøm.
Vi snakker om energiøkonomisering og klimakutt, men vi begrenser ikke så mange av de prosessene som krever strøm. Det er strengt tatt heller ikke alltid nødvendig.
Hvor mange oppvaskmaskiner kjører du om dagen? Vasker du f.eks. opp for hånd fordi du vil spare både på vannforbruk, strøm og fosfater i avløpssystemet?
Tenkte meg det. Du kjører heller oppvaskmaskinen, ikke sant? Og det gjør du rett i.
Ifølge en undersøkelse ved universitetet i Bonn, bruker oppvaskmaskinen halvparten av vannmengden, halvparten av strømmen og mindre vaskemiddel, enn om du skulle vasket opp for hånd.
Vi kan ikke velge vekk strømbehovet, og som regel er nyvinninger og innovasjon mindre energikrevende enn forrige generasjons løsninger. Selv om vi kan gjenbruke, bruke mindre av noe og la være å utnytte noen av mulighetene som bare er «nice to have» og ikke «need to have», står vi fortsatt foran sannheten om at vårt samlede energibehov fortsatt øker.
Hvilken fornybar teknologi tror du tar flest andeler av energimarkedet 2050?
Brundtland-kommisjonen definerte i sin tid bærekraftig utvikling som vår evne til å dekke våre nåværende behov, samtidig som det ikke skulle ødelegge for at våre barn fikk samme mulighet. Til å møte og dekke sine behov.
Vi har jo stadig mer behov for digitaliserte tjenester, prosesser som krever elektrifisering og løsninger som ikke lenger er mekaniske.
Det er derfor lite trolig at vi kommer til å gjøre vendereis og gå «back to nature». Det er ikke her klimakrisen løses heller, vi kommer aldri til å redusere levekårene våre for idealisme. Men det vi kan gjøre noe med, er hvordan vi skaffer oss den energien vi trenger for å opprettholde livsstilen.
Vi bruker strøm til så mange gjøremål og oppgaver, at det er et mysterium hvordan vi fortsatt aksepterer å gi markedspris for all strømmen vi trenger.
Hvilke nytteverdier trekker du ut av listen av fordeler og egenskaper listet opp under?
- Ren, fornybar energi
- Reduserer strømutgifter
- Ingen nettleie
- Forutsigbare kostnader i 30 år
- Lite eller ingen tap i nettet
- Minimalt med driftskostnader
- Bidrar til grønn omstilling
- Klimavennlig energiproduksjon
- Klimavennlig drift
- Legger ikke beslag på uberørt natur
- Skaper engasjement for miljø og klima
- Senker CO2-utslippene
- Øker verdien på bygget
- Kan øke energiklassifiseringen
- Salg el. lagring av overskuddsproduksjon
- Frigjør annen produsert energi
- Avlaster taket som vern mot elementene