Som i all annen estetikk kommer det til et punkt der balansen forstyrres, også for bygg og arkitektur. Funksjon og form må gå i takt, og alt du henger på jakka bør jo helst harmonisere med virkeligheten.
Vi har jo alle sett det, generaler fra regimer som fyller jakkeslaget med pynt, medaljer og utmerkelser de gjerne har gitt seg selv.
Hadde vi vært like rause med medaljer og utmerkelser i norsk forsvarstradisjon, ville bærerne, våre veteraner, ha tatt overbalanse på 17. mai og kollapset av tyngden alene.
Ikke et vondt ord om våre høyt dekorerte, men i likhet med det å sole seg i glansen av beundring, har overdrivelsen selvsagt et komisk skjær over seg fra nevnte bananrepublikker.
Det blir lett too much.
Ta vare på ytterklærne
En jakke og et tak har noen sammenfallende oppgaver. De skal beskytte mot vær og temperatur, og representerer en fasade mot ytre krefter.
Taket og veggene på et hus er ytterklærne, om du vil.
Det finnes noen grenser, både av estetisk og praktisk art, for hvor mye du kan henge på jakka av ekstrautstyr. Slik er det jo også med taket, det må ikke opphøre å eksistere som «ytterplagg» på bekostning av staffasje, utstyr og «add-on»-teknologi.
Det er jo snart 17. mai, og russen er veldig synlig i gatebildet. Enten har man limt eller strøket på bokstavene på russedressen sin, eller så har man sydd dem på. Jeg vil tro at de som har brukt penger på profesjonell søm (les: mamma), beholder dressen intakt.
Det handler kort sagt om forankring av elementer. Enten det er et bygg eller en russedress.
Vi forankrer vårt bifacial-system i harmoni med taket, det vil si at vi «syr» det inn i byggets bærekonstruksjon, og garanterer at det står støtt – og at alt er tett.
LENKE: les mer om Bifacial-systemet her
Harmoni er stikkordet
Solceller på flate tak kan i visse tilfeller besørge en svært høy andel av energien man trenger, men fordi solkraft virker så lenge sola er fremme, må det anses som et supplement.
Når vi forstår at vi supplerer, er det også avgjørende at vi har valgt et system og en løsning som gir energi til det man trenger der og da. Leverer anlegget gjennom hele dagen, eller går det i svingninger?
Det er lurt å foreta noen analyser før man bestiller. Overlessing er sjelden svaret.
Taket må overholde byggtekniske forskrifter, være brannsikkert, kunne håndtere store nedbørsmengder og utgjøre en barriere mot klimaet.
Det må eksistere en harmoni, en sammenheng mellom det som lastes på taket og hva taket faktisk kan bære. Innen romersk byggekunst snakket man om etablissementet, det som bærer, og entablementet – det som «blir båret».
Taket er det som blir båret av fundament, reisverk og bærende konstruksjon. Vi har i moderne tid funnet at det lar seg gjøre å legge solceller på taket, i tillegg til takets egen vekt.
På ett eller annet tidspunkt tok denne idéen overhånd, og man begynte å planlegge den rene teppelegging av taket med solceller, gjerne så fullt som mulig.
Ta gjerne en kikk på bildet over. Ekstra punktlast på toppen av et tak bør gå direkte ned i bærevegg.
Hvem er den store taperen i dette raidet? Jo, taket selv. Hvor mye tåler taket av ekstra vekt, og hvor mye tåler selve membranen og isolasjonen av ekstrabelastning? Uten å bli nedpresset, kompromittert, feilbelastet?
Dogmet ble: Jo flere rader med solceller, desto mer output og strøm. Underteksten er kortsiktig lønnsomhet. Men ulempene som vil følge av ukritisk vektbelastning, har vi antagelig overlatt til neste generasjon eiere.
Eller kanskje dukker problemene opp allerede om to år?
For arkitekter, ingeniører, byggherrer og forhåpentligvis også eier av bygg, bør det finnes en ryggmargsrefleks som sier: Hvordan går det med taket, nå?
Bærekraft
Hovedpoenget med å etablere fornybar kraft i samfunnet, og for vår bransje handler det om solceller på taket, var å tilføre ekstra energi som avlaster CO2-avtrykket.
Vår bifacial-løsning monteres i bæring, står i god klaring til taket så snø kan skli av og ryddes, og har elektriske komponenter montert slik at man kan foreta inspeksjon. Brannfaren er så godt som eliminert.
Står det noe om solceller eller solkraft i norsk bygningslov? Nei, egentlig ikke. Det er å anse som en «bygningsteknisk installasjon».
Byggteknisk forskrift (TEK) er en norsk forskrift som inneholder krav til utforming og gjennomføring av tiltak etter plan- og bygningsloven. TEK17 stiller krav til lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning, og det åpnes for økte energirammer for bygg som produserer fornybar energi som solkraft.
Hva må til for å nå målet om 8TWh solenergi innen 2030?
Hvordan kan solceller på taket dermed bidra til det grønne skiftet?
Hovedpoenget med et solcelleanlegg på toppen av et bygg er å produsere energi som avlaster kraftnettet. Da må ikke solcellanlegget bidra til skader og økte omkostninger på taket.
Dersom kostnadene til utbedringer etter for høy punktlast og omkostninger omkring brannsikkerhet og drenering på sikt overgår innsparingen ved å benytte fornybare strømressurser, er vel neppe bærekraftsbegrepet ivaretatt.
Til slutt en liten påminnelse før 17. mai-helga om hvordan vi ligger an i Europa når det gjelder strømpriser:
Tilliten i den norske befolkningen til om vi er «on track» med det grønne skiftet eller ikke har sunket fra 70% til 55% i følge NVE sine siste statistikker. Bare fra 2024 til 2025.
Vi jobber vel fortsatt med å få bukt med CO2-avtrykket, gjør vi ikke? Da må vi velge ansvarsfulle løsninger for fremtiden, og da må vi ivareta hele bygget. For det er sluttsummen på kassalappen som teller, hører jeg noen si.
