Du kan anta at det er installert et bifacialsystem på taket, som utnytter gjenskinnet fra takmembran, snø eller annet underlag for å hente solinnstråling fra begge sider.
Det er ikke bare smart, det er 67% smartere enn tradisjonelle solceller.
Når det kommer til hva bifacial egentlig handler om, må jeg åpne med å takke for oppmerksomheten. Det koster nemlig litt å henge med, og min pitch er ikke egnet for dørsalg.
Jeg trenger faktisk et par minutter av din tid.
Selv om våre anlegg står med større mellomrom mellom stativene, produserer det faktisk mer per kvadratmeter. Med bifacial har du i tillegg alltid tilgang til taket for vedlikehold.
Bare tenk litt på det. Du kan gå mellom stativene. Skifte tekke, kontrollere for lekkasjer. De fleste som eier eiendom har mye igjen for å ferdes fritt på eget tak. Kjør snøfreser mellom stativene om du vil. Det gjør vi.
Fortrinnene er så mange:
- Bifacial produserer 71% mer enn monofacial ved 65° nord
- Avkjøles raskere fordi de står luftig. Solceller yter dårligere i høy temperatur
- Henter innstråling fra reflekterende underlag, hvitt dekke eller snø
- Snøen renner av fordi baksiden fortsetter å produsere strøm, som genererer varme
- Oppreist posisjon betyr at du henter mer fra diffusert lys ved skydekke
- Høyere levetid for panelene, fordi begge sider er beskyttet av glass
- Større beskyttelse mot UV-stråling (forrige argument)
- Utvikling, teknologi og forskning konsentrerer seg om bifacial
- Bytt til nye paneler om 20 år, stativene kan stå
- Estetisk og visuelt tydelig, du forteller alle at du er fornybar
Listen kan gjøres lengre. Men i dagens debatt om solceller er paradigmet begrenset til et skal eller skal ikke. Det stilles få eller ingen kvalitative oppfølgingsspørsmål.
Så ok, la meg fortsette med et par momenter til:
Bytt tekke uten å demontere solcellene. Rydd taket for fuglereir. Stativene er montert direkte i byggets bæring, med patentert basefeste som holder i hard vind, og vekten av anlegget skader ikke isolasjonen under.
Der du ser tomrom, ser jeg store, gjerne lyse flater som kaster sollyset tilbake inn på undersiden av bifacial-panelene.
Nå vet vi også at bifacial slår monofacial på ytelse – på samme areal og under samme forhold.
Forskningen er entydig.
Bedriftens solcelleanlegg
Når vi snakker om solceller på taket av næringsbygg er vi vant til at det ikke synes fra gateplan. Vi må opp på taket for å se det: Bedriftens solcelleanlegg.
Denne hemmelige, langstrakte savannen av paneler, en blåsort bølge av stål og glass.
Et deponi av forlatte solsenger, tettere skjøvet sammen enn på et cruisedekk.
Våre solcellepaneler er iøynefallende, også fra gatenivå. De fanger solens gylne stråler i 35 graders vinkel. I tillegg henter de samme panelene ny innstråling fra undersiden, og nyttiggjør seg takets såkalte albedo-effekt; et mål for en overflates gjenskinn.
Her leder nysnø på tabellskalaen, og det er derfor vi står på påskefjellet og trenger solbriller. Det har med albedo å gjøre.
Link: Les mer om bifacial-anleggene våre
Byggets CO2-avtrykk
Erfaring har gjort oss kloke. Taket er ofte ikke dimensjonert for den ekstra punktlasten, monteringsskinner lager søkk i tekket, og vann finner alltid laveste punkt i terrenget.
Byggets CO2-avtrykk er det få som snakker om i dag, men i 2030 kommer alle til å mene noe. Norske forhold er i særklasse velegnet for solceller, som ikke trives særlig godt når det blir for varmt.
Når snøen dekker taket, skinner solen ekstra sterkt opp mot undersiden av panelene. Siden solcelleteknologi er elektrisk aktivitet på molekylært nivå, oppstår det varme i det skråstilte panelet.
Tyngdekraften gjør deretter sitt, og snøen glir ned på den gode plassen som 60 cm klaring til taket gir.
Hva med det estetiske?
Energitekniske løsninger har alltid preget arkitektur og byggeskikk. Gamle vindmøller er i dag et yndet fotoobjekt, men ble ikke laget slik for estetikkens skyld.
De gamle vindmøllene ble konstruert for å generere energi direkte ned i huset, der akslingen gikk rett ned i husets første etasje, der den drev en kvernstein og skapte verdier. På samme vis er våre bifacial-paneler montert direkte i bygget.
Strømmen de genererer går direkte til å besørge byggets energibehov.
Når stativene står i 35 graders vinkel, er det for å hente optimalt med innstråling, både direkte sollys, fra det diffuserte lyset når det er overskyet og fra baksiden, der strålingen reflekteres fra underlaget.
Ser du et tak med stativene stående oppreist, betyr det at de har montert bifacial.
Arkitektoniske elementer oppstår gjerne som en funksjon, før de blir blikkfang. Monterer du bifacial-systemet på taket ditt, forteller du en hel verden at du bryr deg.
Anders
Link: Tilbake til forsiden