Haltbrekken er nestleder for SV, 2. nestleder i Energi- og Miljøkomitéen på Stortinget og tidligere leder for Norsk Naturvernforbund (2005-2016).
Han ble innvalgt på Stortinget i 2017, og har fortsatt sin målrettede innsats for å skaffe bedre vilkår for solkraft i Norge. Et arbeid som ble belønnet med heder fra bransjen under den årlige Solenergidagen 18. mars.
I fjor gikk som kjent flere solcelleleverandører konkurs – et annus horribilis for bransjen.
– Gjennom 2025 har Haltbrekken vært en aktiv bidragsyter og lyttet til både oss i solenergiforeningen og til energinettverket generelt, sier Yngvar Søetorp, daglig leder for Norsk Solenergiforening og i juryen for prisen, som deles ut årlig.
– Lars Haltbrekken lytter og er til stede, og vi opplever han som en aktiv deltaker i alt som har med solenergispørsmål å gjøre, understreker Søetorp.
Under Solenergidagen fikk tilhørerne også høre fra prisvinneren selv.
Viktig pådriver
Solenergidagen er dagen der alle sol-entusiaster samles for å diskutere, informere og lære om solenergi i Norge – uansett hvilket aspekt.
– Juryen la vekt på Haltbrekkens iherdige innsats for økt utbygging av solkraft gjennom mange år, også som leder for Naturvernforbundet, sier Søetorp.
Han har i tillegg vært en viktig pådriver for å få garantipris på agendaen i budsjettet, minner solenergiforeningens leder om.
SV og Haltbrekken lanserte i 2023 ønsket om å etablere et statlig solenergiselskap.
Energipolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Sivertsen Næss, sa den gangen til NRK at Statkraft, privat næringsliv og et mangfold av kommunale og fylkeskommunale kraftselskap var godt nok.
Stortinget satte i 2023 mål om å etablere 8TWh ny solkraft innen 2030. Med dagens installasjonstakt ligger vi an til å nå 8 TWh i 2095.
Forplikter
– Det er selvsagt en stor ære å motta prisen, sier Haltbrekken til Isola Solars redaksjon.
Han er glad for at den mangeårig innsatsen blir anerkjent, men understreker samtidig ansvaret han kjenner på:
– Denne prisen er jo noe som forplikter, det er klart.
Saker han vil fortsette å arbeide for er blant annet å innføre en Norgespris på solkraft. Det vil si at når solcelleselskapene selger strøm ut på nettet, blir de garantert en minstepris.
– Dette er ikke bare for å bøte på skadene med Norgespris, men for å få fortgang i solcellebyggingen.
– Hva tror du vil bli den største kampsaken i 2026?
– Det tror jeg nok blir lønnsomheten til solenergi i Norge.
Vi gratulerer ham med prisen i minuttene mellom programpostene på Solenergidagen, der både politikere, næringsrådgivere og fagfolk fra bransjen deler kunnskap og perspektiver.
Programmet: https://www.solenergi.no/solenergidagen-2026
Stian Tollisen, Rejlers / NK 82. FOTO: ISOLA SOLAR
– En tydelig stemme
– Årets vinner er en tydelig stemme, han setter solceller på agendaen, sier Stian Tollisen, leder av NK 82 – Fotovoltaiske solenergisystemer, og en sentral fagperson innen solenergi og standardisering i Norge.
– Vi må tørre og tenke energipolitikk lengre enn fire år om gangen. Hva om noen av miliardene på CO2-kvoter og Norgespris kunne vært brukt på enøk, smart produksjon og lagring?
Det er ingen tid å miste, mener Tollisen, som i det daglige er leder for det multinasjonale konsulentselskapet Rejlers nye XPRT-team i Norge.
– Vi trenger mer av alt – raskere.
Han håper på tverrfaglige, stabile og gode rammevilkår for solkraft i årene som kommer.
– Med folk som Haltbrekken på saken, øker sjansene for at vi ser fremgang for bransjen, sier Tollisen.
Tollisen fikk prisen for «Årets prestasjon» under Solenergikonferansen i fjor, og Isola Solars egen Anders Besvold Hansen ble kåret til «Årets Solstråle».
– Årets prismottaker er en viktig talsperson for fornybar energi på Stortinget. Hans stemme i energikomitéen er viktig, for kompetanse på solkraft har vært mangelvare blant politikere, sier Besvold Hansen.
– Behovet for strøm vokser raskere enn viljen til å produsere den, sa EnergiWatch-redaktør Anders Lie Brenna i et intervju med Isola Solar for to uker siden. Her formulerte han problemet ganske brutalt i sine analyser av norsk energipolitikk:
– Norge er i ferd med å si nei til nesten all ny kraftutbygging, sier han.
– Hva rekker vi å gjøre med situasjonen de neste fem årene? spurte vi.
– Ingenting, egentlig. Eller, det lar seg gjøre å bygge ut solkraft i småskala. Små kraftverk, som ikke utfordrer kraftnettet vesentlig.
– Alle de flate takene i landet vårt, blindflekken i norsk energidebatt? Der kan man etablere solkraft.
– Jo. Det er vel det eneste man kan gjøre noe med før 2030, bygge små solkraftverk.
