Om 10 år vil solkraft stå for 50% av verdens energiproduksjon. Mye av denne strømmen vil aldri finne veien inn på det tradisjonelle kraftnettet. Den vil bli produsert på stedet den brukes.

Vi har 4 343 042 byggverk i landet vårt, og private bolighus utgjør drøyt halvannen million.

I resten av tallmassen finner du alt fra hytter og kirker til vedskjul, låver og fiskemottak. Men mange hundre tusen bygg har flate tak, enten de er offentlig eller privat næring.

Strøm er den mest brukte energikilden i norsk industri. Deretter følger gass og kull, særlig i bruk i energiintensive industrier som metall, kjemisk, treforedling og sement.

Høy varme er avgjørende for tungindustrien, men også for produksjon av matvarer, klær og papir. En stille revolusjon skjer også her, innen industriell varmepumpeutvikling.

Det har bare ikke vært like politisk potent å snakke om eller kjempe for. Tiltakene som apellerer til velgerne handler mest om lettbeinte, salgbare miljøvaner som å bruke mindre plast og sykle til jobben.

Men skal det skje noe monumentalt, må industrien bremse sammen med individet.

Vi henter allerede spillvarme fra tungindustriene og bruker den til oppvarming av vann. På takene monterer vi solceller som skyter strøm direkte inn i byggets daglige behov.

Energieffektivisering handler også om:

  • Isolasjon av vegger og tak, skifte av vinduer
  • Forbedring av industrielle prosesser
  • Elektrifisering av kjøretøyer og transportbånd
  • Lavere punktlast (kg/m2) på taket med moderne solcelleteknologi

Ikke mange trodde lastebiler kunne drives av strøm for en halv generasjon siden. Nå vet vi noe annet.

Vi må tenke at fremtiden også vil gi oss nye løsninger. Alt er ikke funnet opp ennå.

Skal vi derimot klare å demme opp for energibruken ligger 70% av gevinsten å hente på effektivisering av næringsbygg. Det er åpenbart mulighet for å lempe på dagens noe rigide regelverk, som høydebegrensning og byggetillatelser.

 Solkraft er et ypperlig tilskudd til strømforbruket, ikke minst til retail, lagervirksomhet, næringsmiddelindustrien, verftsindustrien og verkstedindustri.

Et flatt tak på over to hundre kvadratmeter er et upløyd jorde, et potensial for innhøsting. Såkornet heter solceller, og strøm er produktet. Vi kommer til å bruke mer og mer strøm frem til 2050.

Men: Vi kommer også til å bruke mye mindre energi til hver oppgave, og vi kommer til å bli flinkere og flinkere til å utnytte det vi har av strøm og kraft. Kall det gjerne «termoseffekten».

En termos holder innholdet varmt – eller kjølig – lenge. Vi må holde kloden på stedet hvil, selv om forbruket øker.

Helt fra 1980-tallet, da vi ble bevisste på at vi påvirker miljøet negativt, og uttrykk som «klimakrise» og «det grønne skiftet» ble allemannseie, har det påhvilt oss et individuelt ansvar for å kildesortere, slukke lyset og kanskje slenge opp noen solcellepaneler på hustaket.

Men det er og blir transport- og byggeindustrien, sammen med det offentlige og næringslivet som virkelig kan gjøre vei i vellinga dersom vi skal oppnå reell effekt, og ikke bare en moralsk.

Hvis hvert industribygg i landet bremser forbruket fra strømnettet, sparer vi naturen for kraftutbygging.

Alle bygg vil få solceller

I 2026 starter en ny tidsregning. Da må alle nye offentlige og kommersielle bygg over 250 kvadratmeter ha solceller. Året etter gjelder det også eksisterende offentlige bygg over 1000 kvadratmeter og private over 500.

Både krav og klokskap går hånd i hånd: Solceller på bygg kommer til å være nevnt i førsteårspensum på BI under temaet lønnsomhet.

Jeg tror det er viktig at vi begynner å se på våre næringsbygg, eller klynger av dem, som egne økosystemer. Små energioaser med sine egne mikrokraftverk, som i større og større grad vil nærme seg null, både i utslipp og innkjøp av strøm.

Du kan spare flere stillinger i tiåret på å ta tilbake kontrollen over ditt eget byggs energiregnskap.

Bygningsmassen i Norge har et samlet lønnsomt potensial for energieffektivisering på 13 TWh, viser utregninger fra NVE gjort i 2021. Næringsbygg står for 70% av dette løftet – eller «droppet», om du vil – og analysen innebærer at det gjøres en lang rekke tiltak.

Sammen er vi best

Innen 2035 mener analytiker nå at 50% av verdens energiproduksjon vil komme fra sola. Det er ikke så utenkelig. Veksten i solceller er eksponentiell.

Denne veksten går hånd i hånd med bygningsbransjens kvantesprang i å skape bygg som gjenbruker sin egen energi både to og tre ganger, isolerer og pulserer i takt med bruken, håndterer vann og vær og bidrar til sitt eget forlengede liv.

Solceller er bare en av 13 ulike energiøkonomiseringstiltak NVE regnet inn da de gjorde sine analyser. Den lokale produksjonen av strøm vil ikke bare utgjøre store kutt i strømregningen til kraftselskapet, det vil også ha effekt for hele byggets sluttregning.

Tenk om 100 000 næringsbygg sto ferdige med solceller i 2027? Hva ville bremsen i forbruk av produsert strøm fra vannkraft + innkjøpt strøm fra kontinentet ha betydd for klimaregnskapet?

Tenk om bensinen kostet 9,- i morgen? Prisen på solceller falt til omkring halvparten av prisen i 2023, og til tross for det har veksten stoppet opp under rentekrise og geopolitisk uro. Nå har tannhjulene begynt å bevege på seg igjen.

Hva må til for å nå målet om 8TWh solenergi innen 2030?

Teknologien som omgir solcellebransjen, med bifacial (tosidig), nye råstoffer som perovskitt og effektivitetsutnyttelsen av hver celle, går i rasende fart.

Vi står klare, alle mann og kvinner, til å bygge ut en av de virkelig store effektskaperne i klimaregnskapet. Da må farten også opp på alle kontorer der man slipper til denne utviklingen.

Ingen nevnt, ingen glemt. Ha en solrik uke!

Anders