Du hadde til slutt måttet kaste mat, selvsagt. Dyrt hadde det også blitt. Alle vet at det er dumt å sitte med store varelagre, du binder opp kapital.
Det samme gjelder for solkraft. Overdimensjonering er uklokt.
Så hvorfor lar noen seg lede til å teppelegge hele taket med solceller tett i tett, uten å vite om de kommer til å kunne nyttiggjøre seg den produserte kraften? Når på døgnet produserer solcellene mest? Og når trenger du egentlig strømmen? Solkraft er ferskvare.
Sett opp ditt solcellesystem slik at det betjener ditt behov jevnt og stabilt. Forutsigbarhet er alle økonomers favorittord.
Vårt mantra? Ta hensyn til hele byggets helse. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, sies det i dagligvarebransjen.
Bruk flinke folk til alt
Vi kommer til å høre det i solcellebransjen, også. Når du ikke har hensyntatt alle elementene i en solcelleinstallasjon og målet er ”mest mulig”, kan det fort svi når taket knaker i sammenføyningene etter noen år.
Fordi jeg vet at mange har belastet taket sitt galt.
Solceller med veid ballast er tunge greier. Og tak er en delikat affære. Det må vi snart lære oss.
Du ville jo aldri satt en elektriker til å lage mat på en gourmetrestaurant. Like lite vil du ha en kokk inn i sikringsskapet ditt.
Jeg er glad i sammenligninger, fordi det får frem poenget. Derfor tar jeg noen avstikkere når jeg skriver, for å belyse viktige sannheter. Så her er en til: Vi kjenner ennå ikke statistikken for ulykker på elsparkesykler. Men bekjente av meg som jobber på akuttmottak sier at det er enormt mange som skader seg.
Vi vet det bare ikke ennå, for ingen har skrevet om det. Men det betyr ikke at det ikke er mange skader der ute, bare fordi vi ikke leser om dem.
Det er store mørketall. Også der ute på norske tak, hvis vi ikke besinner oss. For tung vekt på et kritisk punkt kan skape lekkasjeskader som ikke blir synlig før det er gått mange år.
Velg en leverandør som forstår behovet
Hva hjelper det om du produserer flere kilowattimer enn noen annen i kommunen, hvis du ikke rekker å bruke dem? Noe sier meg at du da har overdimensjonert anlegget ditt, og det er det bare én som tjener på.
Salgskonsulenten hos solcelleleverandøren som fikk bonusen.
Når det blir et mer modent marked vil nemlig både bransje og kunder områ seg for å lære av de feilene som er gjort i tidlig fase. Har du oversolgt og overdrevet innsalget, er det nok ikke du som blir employee of the month i 2030.
Vi har kunder som har perioder der de dekker 40-50% av strømbehovet med solceller – i sommerhalvåret opp til 100%. Uten at de har fylt opp fra gesims til gesims.
Men de har solceller i stativ som henter innpå dobbelt så mye krutt per panel som tradisjonelle, og vi har tilpasset installasjonen til produksjonstider nede under taket. Faktum er at det å tilpasse solcelleinstallasjonen er litt som å drive sesongbaserte restauranter. Du må vite hvor mye råvarer du trenger til enhver tid. Eller vite mye om hvor mye strøm du trenger hver time.
Da må du først ha gjort en behovsanalyse. Isola Solar hjelper deg med det.
Vi tror på å utnytte potensialet til fulle, men uten at bygget eller takets integritet blir satt i fare.
Da kan det være du bør være nøye med hvordan du plasserer ditt system.
Husk at du belaster taket
Måtehold er godt tips til alle som har tenkt at nå gjelder det å gi full gass for å få teppelagt egne tak med solceller. Husk at bygget ditt ikke må knekke sammen av all vekten du skyver ut på taket.
Membranen må tåle vekten, isolasjonen under membranen og eventuelle elektriske kabler, rør og annen infrastruktur må heller ikke bli obstruert. Løse installasjoner med ballast som er lagt feil, kan også gjøre stor skade hvis uhellet og uværet kommer (bildet under er fra Florida etter orkanen «Ian» i 2022).
Husk at du også trenger å besøke taket med jevne mellomrom. Det må være mulig å inspisere hele taket, og da må du ha gangveier, sikt og en plan for hvordan du raskt kan reparere skader. Taket står nemlig ikke innendørs. Det er den mest eksponerte fasaden du har på bygget ditt. Naturkreftene ber aldri om tillatelse til å herje.
Det kan være kritisk for takets overlevelse dersom det ligger mye i veien for deg – når du må aksjonere raskt.
En liten anekdote om hvor kritisk det kan være å ikke ha sikret adkomst:
Det sies om Franz Ferdinand, kronprinsen av Østerrike-Ungarn, at man kunne ha reddet livet hans. Skuddene i Sarajevo falt i 1914, starten på 1. verdenskrig.
Problemet var bare at han var sydd inn i antrekket sitt. Han skal nemlig ha vært såpass forfengelig at personlige assistenter tilpasset klærne hans hver dag. Da skuddene falt, rakk man ikke å sprette opp alle lagene med tøy for å stanse blødningen i tide.
Hva må til for å nå målet om 8TWh solenergi innen 2030?
Husk at solceller avlaster
Isola Solar har fått hjelp av forskningsmiljøer til å avklare hvilken hellingsgrad man bør ha på stativene vi monterer på taket, for å optimalisere mot sola og for innstrålingen fra reflektert sol på baksiden, opp fra underlaget.
Når vi reiser opp solcellene i 35 graders vinkel sikter vi som regel mot syd. Det har også noe for seg å velge østlig retning på noen av radene, gjerne på bygg der vi ser at det kan gi jevnere produksjon gjennom den lyse arbeidsdagen.
Solcellene står såpass høyt at de får tidligere sollys om morgenen enn om de lå nede. De står der på taket, litt som voktende surikater på savannen – og venter.
Avstanden ned til takmembranen tjener også til to ting: Å ha kontroll på vindlast og passe på at basefestene i bæringen ikke drar for hardt i konstruksjonen under uvær, og for å ha plass til avrenning av snø og is når vinteren kommer. Vi trenger avstanden mellom radene for å skape nok reflekterende underlag, men også av helt praktiske årsaker, som at du bør kunne inspisere og vedlikeholde taket uten å måtte rydde vekk alle solcellene først.
Det er jo også gunstig å ha plass til å kjøre en snøfreser. Taket lever med alle årstider.
Poenget med solceller på industritak er nemlig å avlaste behovet for å kjøpe strøm. For 99% av oss blir det aldri snakk om å erstatte strømabonnementet med egenprodusert strøm. Det er science fiction for alle som produserer noe, og hører hjemme i Back to the Future.
Apropos science fiction come true – ta en kikk på vår 360 graders walkthrough på taket etterpå. Du finner det på forsiden av isolasolar.no.
Regn med 20-30%
La meg være litt nøktern. Vi er tilknyttet et nordisk kraftnett der 85% av strømmen kommer fra fornybar energi. Strømprisen på vannkraften vil over tid være relativt forutsigbar og lite volatil.
Da må hvert enkelt tak og bygg prosjekteres fornuftig.
Riktignok står det i skapeselsberetningen noe om å «fylle jorden og legge den under seg», men det står ikke at du trenger å gjøre det alene.
Det holder at du produserer det du trenger og at det du produserer samsvarer med ditt eget forbruk. Vårt mål er ikke å dekke taket med solceller, men prosjektere anlegget basert på dagens og eventuelt morgendagens behov. De aller fleste industrier har behov for mer energi på morgenen – og da er det lurt å produsere solenergi i henhold til det.
For å kunne kvalifisere til Enova-støtte (Forbedring av energitilstand i yrkesbygg) når du skal finansiere installasjonen av solceller på tak, må du kunne dokumentere at du reduserer beregnet levert energibehov med minimum 20 % av hver bygning som omfattes av søknaden.
Det er som regel en kombinasjon av ulike tiltak som vil gi en slik effekt, blant annet isolasjon av vegger, rehabilitering av tak, bedre kontroll på alt fra vannhåndtering til luftkondisjonering og eksterne ting som utskifting av vinduer.
Kun i svært utsøkte tilfeller vil det være mulig for et norsk industribygg med typisk produksjonsbehov å kunne produsere noe særlig mer enn en tredjedel av strømmen med solceller på taket.
Det er likevel eventyrlig å se på hvilken besparing det vil gi over fem, ti eller tjue år.
Mitt råd i dag vil være at du tar deg tid til noen grundige analyser før du bestiller alt for mye «råvarer» inn. Så kan du drive restauranten på fornuftige marginer og holde både gjestene og din egen lommebok happy.
Bestill gjerne tid til en analyse hos oss, så kommer vi på besøk ved soloppgang!
Anders
* = masseproduksjon eller overproduksjon av strøm i stor skala vil i verste fall resultere i betaling av innmatingstariff for produsenter med anlegg på over 1MW. Riktignok åpnes det nå for deling av fornybar kraftproduksjon innenfor samme næringsområde, men de andre må ha bruk for strømmen. Du kan selge noe av overskuddet, men må likevel skatte av det, og du får ikke betalt for nettleie. Det er påvist tre ganger så lønnsomt (Sintef, 30.11. 2021) å bruke den strømmen du produserer selv.
