KOMMENTAR
Alarmen er gått. Det spøker for mange tusen grønne arbeidsplasser over hele landet. Omkring 1,1 million nordmenn jobber i næringer som har blitt bedt om å omstille seg i det grønne skiftet.
Mange står allerede ferdig skiftet. Men er de blitt lurt trill rundt?
Jeg synes det må være greit å spørre de folkevalgte. Nå er det dere vi venter på. Dere ropte unisont «alle mann til pumpene». Vel, vi har stått her et par år, nå.
Ikke minst gjelder det alle som nå jobber med å bygge ut solenergi – fra nord til sør.
For da dere hastevedtok i 2023 at vi skulle utvide med 8TWh fornybar solenergi, gikk mange rett i garderoben. Løftet var tydelig: De grønne trøyene var på vei.
Nå føles det litt kleint å stå ute på banen klare til kamp, grønne fra topp til tå, og vente på at noen kommer med ballen. Vi får ikke gjort så veldig mye uten den.

Utvetydige vedtak
Tillat meg å sakse litt fra vedtak gjort de siste par årene:
Vedtak 923 lyder: «Stortinget ber regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert nasjonalbudsjett i 2024. Tiltak og virkemidler skal ikke være til hinder for rasjonell nettutvikling.
Fornybar Norge og konsulentbyråer har vurdert at utbyggingstakten må opp i 16-gangen for å nå disse målene.
Fra vedtak 548 i 2021-2022-sesjonen:
«Stortinget ber regjeringen fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg.»
Hvordan går det med de regulatoriske barrierene?
I samme år, fra vedtak 747: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å stimulere til bruk av solenergi (…)»
Vi skjønner at det vil ta noe tid å gå gjennom alt av regelverk, og det er fornuftig at man kommer frem til regler som tåler noen tiår med utvikling.
Det er på tide å skifte batterier i virkemiddelapparatet.
Midlertidige unntak kan gis, enkelte kommuner har allerede lempet på plan- og bygningsloven, men vi kan ikke flytte hver eneste bedrift som ønsker seg solceller til en annen landsdel, bare fordi én ordfører har sett lyset.
Forslaget er i tråd med EUs bygningsdirektiv fra 2024, som sier at alle nye offentlige bygg og næringsbygg over 250 kvm må ha solceller, og alle offentlige bygg over 2000, samt næringsbygg som må renoveres og er større enn 500 kvm.
Stortinget har allerede stilt lignende krav til nybygg her i landet.

Hvorfor akkurat solceller?
Det går raskt å bygge ut. Kortreist energi er kjærkomment tilskudd i regioner der vi mangler strøm. Herøya i Porsgrunn er en slik flaskehals.
Må norske gründere migrere til Sverige for å starte produksjon?
Vi trenger ingen landarealer eller omreguleringer for å begynne. Vi trenger egentlig bare tilskuddet, lemping av direktiver og en velvillig omtolkning av lovverk og høydebegrensning av frittstående bygg.
Solkraft belaster ikke strømnettet. Innebærer ikke naturinngrep.
Politikerne har vedtatt, regjeringen har mumlet og hevet en og annen konsesjonsgrense, vedtatt deling av nabostrøm i næringsparkene fra 1. juli.
Men det har ikke kostet regjeringen en krone ennå.
I en næringspark er det veldig sjelden til sjenanse at et lagerbygg øker høyden med halvannen meter. Men nettopp her stopper mange planer opp, fordi byråkratene endelig fikk noe å gjøre på kontoret.
Solkraft på et bygg over 1000 – 2000 kvadratmeter er velegnet til å lade elbilparken, supplere kjølestrøm og besørge LED-belysning og pc-strøm til alle kontorer.
Og visst trengs det.
Elmotorer busses inn i transportsektoren. Omstillingen skjer med modige investeringer. Med volatile strømpriser og uoversiktlig politikk er det ikke så lett å legge et ladebudsjett for firmaer med mange titalls kjøretøyer.
Tror du vi klarer å bygge ut tilstrekkelig med solkraft i henhold til politikernes vedtak i 2023?
Transport står fortsatt for 38 prosent av klimagassutslippene. Olje og gass direkte må ta ansvar for 26%, mens industrien sies å hefte for en drøy femtedel.
I gatene ser vi elektriske gravemaskiner stå på lading, postpakkene våre blir kjørt av el-lastebiler og ladekabler fra husveggen er blitt det reneste designelementet landet over.
Veldig mye av denne strømmen kunne man henta rett fra sola.
Vi er en nasjon i økonomisk vekst, og det er behovet for mer energi som fremtvinger alle vedtakene. Utbygging av solkraft er lavthengende frukt, men de presser ikke akkurat sitronen.
Stortingets politikere ser ut til å ha all verdens tid.

Tilskuddet pløyes tilbake
Det utredes fortsatt over en lav kabelsko. Hvor mange tonn kaffebønner som går med til ene komitémøtet etter det andre på Løvebakken, vet jeg ikke.
Etableringen av solkraft for plusskunder går ikke akkurat med sollysets hastighet. 2/3 av Enova-tilskuddene som gis til de som kommer gjennom nåløyet og får etablere solkraft, må brukes for å betale kapitalskatt på eget anlegg.
For alle fra borettslag og andre med mye tak som eier industribygg og har store arealer er det ennå store gittere med reguleringer og byggesøknader som hindrer utbygging, samt det ferskeste tilskuddet til reversgiret: Etableringen av Norgespris. Plutselig så man ingen grunn til å tenke fornybart eller energieffektivt.
Enovastøtte gis til energiforbedring inntil 20%, men dersom du er så fremtidsvennlig at du til og med eksporterer strøm får du ingen energikarakter.
Hvor blir det av direktestøtte til etablering av solceller for industrien?
Det skulle jo ses på virkemiddelapparatet i stor skala. Stortinget og parlamentarismen ble jo etablert for å holde utøvende makt i nakkeskinnet.
Det er de glatte nakkers tiår. Alle snor seg, ingen tar ansvar.
Ordlyden i ambisjonene og vedtakene er det ingenting i veien med, vi har heiet på dem siden ordene ble gjentatt og gjentatt i vandrehallen til kameralampene gikk tom for strøm.
Men har vi ordentlig flaks, så makter vi kanskje 2TWh hvis vinden står oss bi. Det er i så fall fordi vi selv har tatt ansvar for klimaet.

For når vi snur oss på banen for å sjekke at backingen er rett i hælene på oss, står garderobedørene og slenger. Støvballene fyker over ørkensanden, og filmmusikken understreker den tomme horisonten.
Ingen kommer. Hvor ble det av trenerapparatet og oppmannen? Hvor er drikkeflaskene, og ikke minst: ballen?
Motstanderlaget, Klimakrise IRL er ferdig oppvarmet og er klare for å senke oss.
Jeg frykter vi må ta på oss kapteinsbindet og gå på banen alene.