Alle norske tak er bygget for å være husets skanse mot vær og vind. Skal du modifisere taket, modifiserer du også takets egenskaper. Vær obs på dette når du øker lasten på taket ditt.

Isola har 80 års erfaring med bygg, anlegg og tak. Vi har vært med på noen revisjoner av tekniske forskrifter.  Det preger oss litt når vi skal prosjektere et solcelleanlegg, og vi tenker gjerne at om noen år har du kanskje behov for vedlikehold av taket.

Da er det jo greit å kunne komme til.

Vi trenger jo av ulike årsaker å kunne besiktige taket, reparere deler av det, og av ulike årsaker ha adkomst uten å måtte rydde vekk og avinstallere store anlegg.

Våre tak og våre solcelleanlegg er to sider av samme tak.

Omsorg for hele bygget

Den første sommeren jeg som tenåring hadde egen jobb, gikk jeg hver morgen forbi en byggeplass, og husker fortsatt lydene og lukten mens sola jobbet seg sterk og klar opp over grantoppene i øst.

Det var tidlig, men så våknet man jo litt av å gå en bit. Lydene fra arbeiderne – tømrere, murere, forskalingssnekkere – steg mens jeg nærmet meg.

Jeg kunne kjenne lukten av sagmugg og ferskt trevirke, høre ekkoet fra hammerslagene mot reisverk og bærebjelker, og se takstoler som ble heist opp, én etter en. 

Og så; taket, litt mer ferdig fra dag til dag.

Jeg pleide å hilse blidt opp til snekkerne som satt overskrevs og dinglet med beina.  Dette var før HMS var noe folk brydde seg om. Det hadde sin sjarm, selvsagt, men jeg tenkte jo de var noen vågehalser, der de balanserte oppe på mønet. 

En av arbeidslederne sto en morgen og myste opp mot himmelen da jeg kom traskende, den siste uka jeg jobbet, før skolen skulle begynne igjen.

– Det blir stående noen år, dette, sa han tydelig stolt, og tørket svetten med skjorteermet.

– Ja, det ser bra ut, svarte jeg, og stoppet opp litt, jeg også. Situasjonen forlangte det, på sett og vis.

Formannen, for det  var de andre kalte ham, så på meg og ville forklare.

– Alle hus har sitt eget liv, skjønner du. Kall det sjel, om du vil. 

Jeg nikket. 

Han forlot ikke byggeplasser med lett hjerte, det forsto jeg. Han hadde lagt igjen så mye av seg selv i alle omhyggeligheter, siktet og veid og målt sammen med arbeidslaget sitt. I årene som gikk, tipper jeg på at han sikkert stanset opp hver gang han kom forbi.

Våget å drømme

Det er litt av denne arven vi trekker veksler på i Isola Solar. Taksspesialisten Isola ble grunnlagt i 1940 av en visjonær gründer, med like deler mot og fornuft.

«Jeg er en drømmer og en fabulist,» sa Harald Thiis-Evensen. Bak ham på kontoret hang alltid portrettet av Fridtjof Nansen. 

Horisonten var alltid neste mål, neste destinasjon.

Han tilla seg selv en «intensitet blandet med praktisk skjønn» som begrunnelse for hvorfor han tror det lyktes for ham. Virksomheten ha bygget opp ble en hjørnesteinsbedrift i Norge.

I dag låner vi øre til den praktiske drømmeren når vi satser på ny teknologi for en ny krafthverdag. Derfor velger vi å snakke om et system, ikke bare et fysisk produkt.

Vi leverer en praktisk og fornuftig modell, som samtidig sikter mot djerve markedsandeler og satser på teknologi som er «cutting edge».

«Det er i arbeid man hører hjemme,» skrev Thiis-Evensen. «Selv om nettene lå jeg og fablet med løsninger på dagens problemer.»

En sann gründer.

To sider av samme tak

Du har sikkert lagt merke til det. Våre anlegg ruver litt. Det blir litt som pillarene på utsiden av veggen til Notre Dame i Paris og andre gotiske katedraler. De står ikke der for skjønnheten, men for å hjelpe bygget med å klare vekten av taket. Med tiden er det blitt vakkert.

Vi tenker også på hva taket blir belastet med. Derfor skrur vi panelene rett i bæringen.

Hva gjør vi mer annerledes?

Jo, vi stiller stativene opp i 35-37 graders helling, for å optimalisere mottaket av det direkte sollyset. På baksiden henter vi ytterligere energi, fra det indirekte lyset.

 Takets overflate dekkes med en egenutviklet membran som simulerer nysnø og kaster lyset optimalt tilbake.  Det handler om albedoeffekten, et mål for gjenskinn. Denne effekten er grunnen til at du trenger solbriller på påskefjellet.

 Skaresnøen kaster lyset nådeløst tilbake igjen.

Det er dette lyset vi er på jakt etter. Den effekten gir våre anlegg opptil 67% mer trøkk. Visse typer gress funker også, viser forskning. Sedum har høy albedoeffekt.

Vi er her for å supplere, ikke overta. Norge har behov for å øke sin kraftproduksjon vesentlig innen 2030. Da må vi bygge ut alternativer innen fornybar sektor, som stabile solcelleanlegg.
Vi tror at våre løsninger vil leve sammen med bygget og levere høy effekt over lang tid.

 De første resultatene viser svært gode tall. Vi gleder oss allerede til noen av kundene våre skal gjøre utbedringer, for vi er nemlig svært godt forberedt.

Vi ses på taket!

Anders