Mer kraft kan realiseres raskt, uten konflikter og naturtap.
Men da må «CO2-kameratene» som tviholder på fossile løsninger i stedet for å skape forutsigbare rammer for fornybar kraft faktisk komme seg på jobb.
En allianse bestående av 31 organisasjoner har levert et kraftfullt krav til regjeringen og energiminister Terje Aasland. Målet er å redusere kraftbehovet hos hver enkelt storforbruker.
Regjeringen har fått en utfordring fra en samlet næringsgruppering som krever handling, og nå må faktisk regjeringsmedlemmer reise seg fra stolen, lokalisere midler og beordre folk til action.
Hvis ikke, risikerer de å sitte perioden ut i et regjeringsbygg fullt av NOx-partikler og svake muligheter til gjenvalg. Det verste er at de ved å ikke handle, nekter gründere og bedrifter med kapitalen i orden å etablere seg i Norge. Uten handling gir regjeringen ambisiøse, arbeidsglade næringsdrivende og innovatører et nødpass ut av landet.
Fordi det ikke finnes strøm til dem i herberget.
Disse har signert brevet til regjeringen
Truls Gulowsen, Leder, Naturvernforbundet
Stig Schjølset, Daglig leder, ZERO
Sigrid Hoddevik Losnegård, Leder, Natur og Ungdom
Tale Hungnes, Leder, Framtiden i våre hender
Halvard Raavand, Fungerende leder, Greenpeace Norge
Marian R. Slettebakken, Fungerende leder Klima og Energi, WWF (nye i år)
Christian Eriksen, Fagsjef, Bellona
Bård Folke Fredriksen, Adm. dir, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Morten Andreas Meyer, Generalsekretær, Huseierne
Mie Fuglseth, Daglig leder, Grønn Byggallianse
Marianne Gjertsen Ebbesen, Konsernsjef, OBOS
Jarle Hammerstad, Leder Politikk, VirkeTone Tellevik Dahl, Adm.dir., Norsk EiendomTore Strandskog, Direktør næringspolitikk, NHO Elektro
Geir Ove Kulseth, forbundsleder, El og IT Forbundet
Kjetil Lein, President, Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO)
Liv Kari Skudal Hansteen, Adm.dir., RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening
Steinar Skjerdingstad, Adm.dir., Arkitektbedriftene i Norge
Rolf Iver Mytting Hagemoen, Daglig leder, Norsk Varmepumpeforening
Audun Blegen, Adm.dir., Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)
Jøns Sjøgren, Adm.dir., Byggevareindustriens Forening
Frank Jaegtnes, Adm.dir., Elektroforeningen
Thor Lexow, Adm.dir., VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi
Marianne W. Røiseland, Adm.dir., Rørentreprenørene Norge
Heidi Finstad, Adm.dir., Treindustrien
Hilde Widerøe Wibe, Daglig leder, Norske Trevarer
Brede Børud, styreleder, Norsk Varme (nye i år)
Yngvar Søetorp, Daglig leder, Norsk solenergiforening
Hilde Tveiten Døvre, Utviklingssjef Norges Vel
Ida Thorendahl, Daglig Leder, Lyskultur
Daniel Ø. Helgesen, Adm.dir., Norsk takst
Alliansen har foreslått en bevilgning på 1,9 milliarder kroner fordelt på post 50 (Enova) og post 60 (Husbanken), en økning på 1 milliard kroner, sammenlignet med forslaget til 2026- budsjett.
I tillegg anmoder de regjeringen å sikre at minimum 1 milliard kroner av Enova sine frie midler går til energitiltak i bygg i 2027.
Enova hadde 1. januar 2025 om lag 30 milliarder kroner i oppsparte midler.
Det er på tide å sette muskler bak målene om energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg. Nå må budsjettet for 2027 inneholde en konkret milliardsatsing, ikke bare ambisiøse mål. 2026-oppropet er sterkere enn 2025, og det er ikke fordi det er større, men fordi det er tydeligere, tyngre og mer gjennomførbart.
Her er våre råd til hva energiministeren må sette i gang med, allerede før helgen:
Hvorfor må Aasland gjøre noe nå?
Vel. Han må gjøre noe. Her er signaleffekten nok viktigere enn svaret. Et felles svar fra Aasland flankert av relevante statsråder vil signalisere:
- samordning i regjeringen
- forutsigbarhet for markedet
- at dette ikke er “nok et klimatiltak”, men en industriell satsing.
- Det reduserer investeringsrisiko – umiddelbart.
Det er mindre vekt på symbolikk og mer ansvar over årets opprop. I 2025 var oppropet tungt på organisasjonsledere som roper varsko. I 2026 er det flere som faktisk sitter med nøklene til gjennomføring.
For det er de som har skrevet under som faktisk kommer til å gjøre jobben etterpå.
Energiminister Terje Aaasland (Ap) er mottaker og har ansvaret, og kan gjøre noe i morgen. Hvordan?
- Oppropet handler om elektrifisering, energieffektivisering og varme
- Alt dette ligger i energipolitikken
- Regjeringen kan ikke svare troverdig uten Energidepartementet
Energiministeren kan kalle inn til en pressekonferanse over helgen og svare:
«Dette er helt i tråd med regjeringens mål – og vi vil legge til rette for raskere gjennomføring.»
Hvis Aasland svarer positivt, er 80 % vunnet. Får han med seg en joker på laget, nemlig finansminister Jens Stoltenberg, vil hans øvrige tre våpendragere får en svært lett jobb som fasilitatorer.
Så, hvilke statsråder kan – og bør – Aasland ta med seg på pressekonferanse?
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Han er viktig for klimaforankring og målbildet – og siden Fornybar Norge glimrer med sitt fravær under årets opprop, mest med som gallionsfigur for det klimaet denne regjeringen foreløpig har fortalt oss at de ikke tenker er så viktig å gjøre noe med.
«Det er mange andre viktige ting vi driver med,» svarte Aasland da Une Bastholm lurte på hvor det ble av handlingsplanen for 8TWh ny solkraft innen 2030.
Andreas kan likevel bli en del av en “pakke” med energi/bygg/næring, så det ikke blir avfeid som «bare miljø». Og hvis vi snur på det: Bjelland Eriksen kunne heller ikke alene håndtere et svar til de 31, det vil være for smalt, og han kan heller ikke gi løfter som må innfris av andre budsjetter.
Men vi har forpliktet oss på Paris-avtalen, vi har deltatt på hvert eneste COP, og Norge er det landet som fostret miljøvernminister Gro Harlem Brundtland.
Bærekraftsbegrepets mor. Vår alles landsmoder.
Men, sier du kanskje: Kan ikke de 31 kravfremsetterne bli svart høflig av embedsverket?
Nei, denne gangen kan ikke Aasland sende en statssekretær, det blir for svakt signal. Dernest kan heller ikke statsminister Jonas Gahr Støre – som aldri har vært noen energipolitiker – gå operativt inn og svare, det vil være å legge behandlingen til et alt for høyt, nærmest pompøst nivå.
Det må bli Terje og Andreas.
Pluss…
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap)
Myrseth gir oppropet industri- og verdikjede-tyngde. Dette oppropet representerer hele den utførende verdikjeden for elektrifisering og energieffektivisering i bygg og anlegg.
Det er ikke et rop om mål – det er et krav om rammevilkår som gjør at norsk næringsliv kan levere.
Hvorfor næringsministeren må være med? Jo, fordi:
Dette er industri – ikke politikk
Oppropet samler:
- entreprenører
- byggevareindustri
- elektro, rør, ventilasjon
- sol, varme, varmepumper
- boligbyggelag, eiendom, takst
Dette er produksjon, arbeidsplasser, investeringer og eksportpotensial = kjerneansvar for næringsministeren. Tiltakene avgjør om kapital faktisk utløses.
Uten:
- stabile støtteordninger
- forutsigbare krav i regelverk
- tempo i offentlige bygg og anbud
… blir:
- investeringer utsatt
- innovasjon satt på vent
- norske leverandører utkonkurrert
Dette er klassisk næringspolitikk, ikke energiforvaltning.
I brevet og oppropet heter det også at regjeringen må legge frem forpliktende handlingsplaner med konkrete tiltak og virkemidler som faktisk utløsende sørger for at målene nås — både målet om 10 TWh redusert strømbruk i bygg innen 2030 og 8 TWh ny solkraft.
Dette kan næringslivet besørge svært mye av, uten inngrep i naturen. Store arealer står ledig over hele landet: Nemlig flate tak på næringsbygg.
Solkraft i stor skala på taket tror vi kommer til å bli et av årets samtaleemner, ofte satt i kombinasjon med en ny generasjon batteriløsninger for å kunne styre når man tar ut energien. Nøkkelordet er beredskap. Vi skal komme tilbake til temaet utover i 2026.
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap)
Dette departementet eier blant annet boligpolitikk og plan- og bygningsloven – altså rammeverket som avgjør hva som faktisk kan gjennomføres i byggsektoren. Det er Bjørnar som sitter på byggereglene, TEK, kommunal praksis, kort sagt:
Alt som avgjør hva som faktisk kan bygges, og hvordan.
Statsråden kan også overfor pressen og signantene bekrefte at regelverk og tempo må støtte løsninger som allerede finnes. Skjæran kan signalisere forenkling og handlekraft.
Jeg ser fram til å overvære pressekonferansen, og tenker jeg vil følge den online. Så slipper jeg å bruke så mange KWh med ladestrøm t/r Oslo, bare for å være linselus i regjeringskvartalet.
Dette oppropet ber ikke om visjoner. Det ber om grønt lys.
Målene er satt. Teknologien er klar. Verdikjeden står samlet. Spørsmålet er ikke om Norge skal levere, men om regjeringen vil gjøre det mulig å faktisk bygge.
Hvis svaret er ja, trenger vi rammevilkår som virker i virkeligheten. Hvis svaret er nei – si det høyt.
For det dyreste alternativet nå, er ikke handling. Det er å la være. Og vi må vite: «which is it?»
Go, Terje. Dette fikser du!
*De kan løse energikrisen = ved å faktisk iverksette handlingsplaner, ikke bare snakke om dem
