Våre bifacial-systemer nede på landjorda er utformet etter nøyaktig den samme filosofien: Så mye sol inn som mulig, så lenge som mulig gjennom den lyse dagen.
Nok sol til det du trenger energien til.
Våre kunder er typisk næring som disponerer flate tak over en viss størrelse, fra 1-2000 kvadratmeter og opp. En av dem er Kiwi i Elingaardkilen, den første Breeam-sertifiserte frittliggende butikken i NorgesGruppen.
Et bifacialpanel montert i vårt system er altså 67% mer effektivt som de tradisjonelle panelsystemene du er vant til å se, gjerne kalt «top hat» eller ballastert anlegg.
Dette er medregnet vintersesongen, der bifacial står fritt for snø pga avrenningen og smeltingen av snø på fremsiden av panelet. I tillegg står du med et tak du har full tilgang til, adkomst over alt og mulighet for både inspeksjon og vedlikehold og snørydding.
Reflektér over dette: En satellitt som flyr over jorda på dagtid, med sin lyssterke atmosfære, kan hente sollys både direkte fra sola og fra det sterke lyset jorda selv gir fra seg. Du kan drive en solcelle med en lommelykt, men da bruker du jo cirka like mye strøm som du lager.
Ingen deler av en satellitt er der av tilfeldige årsaker. Vi kan lære noe her.
Den første satellitten med fungerende solceller, Vanguard I trengte akkurat nok strøm til å drive en radio i 1958, og dermed klarte de seg med 1W.
Solkraft er ikke så annerledes enn annen strøm: Det må brukes i samme øyeblikk som den lages. Overskuddet må du egentlig bare slippe gjennom, litt som i vannkraft.
Fun fact:
I rundt 60 av årets dager må kraftverkene langs Glomma må rett og slett slippe alt vannet gjennom uten å utnytte det i turbinene. Det er fordi «dynamoen» Norge og det skandinaviske strømnettet allerede går for fullt, og for at det ikke skal bli flom eller gi andre utilsiktede virkninger av å ha oppdemmet vann.
Strømmen lages når vi trenger den. Jeg tror kanskje vi er nødt til å oppgradere dette til et bevissthetsnivå for å tenke klart når vi skal bygge ut sol. Det er ikke noe poeng i å tapetsere alt du har av ledige flater med solceller.

Strøm er ikke strøm
Vannkraft er og blir en overlegen energikilde, for den er regulerbar, stabil og gir et analogt moment i vårt strømnett som skaper jevne sinuskurver og god balanse.
For at hele kraftnettet skal beholde balansen og opprettholde jevn strømstyrke, er det viktig at det ikke oppstår spenningsfall eller store uregelmessigheter i systemet.
Det norske strømnettet er trefaset vekselstrøm som består av roterende kraft som turbinene i vannkraftverket gir.
Trefase betyr at generatorer gir tre sinuskurver, som til sammen danner et magnetfelt som er helt jevnt. Dette magnetfeltet holder rotoren i kraftverket i et 100% jevnt moment.
Det er ikke bare bare å ta solcelleprodusert strøm inn fra Ola og Kari og putte det inn i dette perfekte systemet. Solstrømmen er nemlig transformert opp fra likestrøm som deretter må «choppes» opp, strekkes ut og deretter kalibreres så det «ligner» på den analoge. Før de to strømkvalitetene kan flettes sammen, må det ene påvirkes til det oppfører seg likt.
Litt som om du skulle bli adoptert inn i en familie som voksen, egentlig. Det er duket for en del utfordringer, da du garantert oppfører deg litt annerledes enn vertsfamilien i begynnelsen.
Det kan være du trenger å tilpasse deg.
I dag jobber man på spreng for å løse denne utfordringen når mye strøm fra sol og vind skal ut på det analoge nettet, men det er heldigvis enklere når du skal hente din egen strøm ned fra taket og fase den inn i ditt eget nett – da finner strømmen veien inn til lamper og ovner, maskiner og elektronikk. Litt som vannet alltid vil finne lavest punkt i terrenget.
Så for deg som vil skjøte på tilsiget av strøm, kortreist direkte fra eget tak:
Du kan alltid regne med at solcellene supplerer. Det er summen på kassalappen som teller.
Strøm til det du trenger
Har du behov for å kjøre et par ganger i uka på nærbutikken, trenger du ikke en svær firehjulstrekker med 500 hk. Skal du ofte opp på hytta med bilen, er det upraktisk med en Ferrari.
Les mer om: Bifacial solcellesystem
En solcellemontasje på næringsbygget handler om skreddersøm, for du kan i vesentlig grad ikke lagre noe av det du produserer uansett, og videresalg av strøm i nettet gir mikroskopisk gevinst.
Du må tenke nøye over hva solcelleanlegget skal hjelpe deg med:
- Ta toppene av strømregninga når kW-prisen er høy
- Levere et jevnt og forutsigbart supplement til nettleie
- Være en buffer for dager med høyt forbruk
- Senke de årlige strømutgiftene over tid
- Bidra til et bærekraftig energiregnskap
- Være ledd i å oppnå riktig energiklasse

Tenk som en satellitt
Hva er ditt behov for daglig påfyll av strøm? Nettleie må alle hefte for, men hvor kommer toppene, og hva har du beregnet at du vil kutte kostnadene med?
Du skal ikke se bort fra at vi kan komme temmelig nær det optimale oppsettet for ditt bygg, takets bæreevne hensyntatt, samt alle sikkerhetsmessige krav og forhold ivaretatt.
I samarbeid med SINTEF og kloke hoder valgte Isola-konsernet i 2020 å gå for en løsning der de tosidige solcellene monteres i 35 graders helling mot geografisk syd, montert slik at takets membran blir en refleks, et speil for sola, som baksiden også henter innstråling fra.
Vanguard trengte strøm for å drive radioen i 1958. I dag ønsker vi strøm for å ta en viss del av regninga i 2025. Det beste er om solcellene står for en stabil og forutsigbar andel, så du kan planlegge.
Da er det kjipt hvis solcellene dine plutselig ligger nedsnødd en sen uke i mars, eller for den saks skyld i hele februar, når du kanskje hadde budsjettert med lavere utgift.
Les også: Bifacial er helt overlegne i vinterland
Vårt system tenker som satellittene, og fanger opp sollyset både direkte og reflektert.

Investér i grønn økonomi
Det kommer aldri en dag i norsk energihistorie der solkraft vil overta som leverandøren av all kraft. Til det er vannkraftens analoge seighet så dominerende i vårt powergrid at det egentlig ikke skulle vært behov for noen alternative kilder.
Det er bare det; vi kan ikke tappe naturen for ressurser. Oversvømme kulturlandskapet i elektrisitetens navn. Endre elveleier og demme opp vassdragene så våtmarksområder blir ørken.
Vannkraft må hentes ut på naturens premisser, derfor optimaliserer vi uttaket, og opererer skånsomt som en av verdens reneste kraftleverandører. 88% av alt vi trenger av strøm, produserer vi med vann.
Så har vi satt oss noen delmål på veien mot nullregnskap for karbonutslipp som kan regnes hjem på mange vis.
Norsk bygg- og anleggssektor bidrar til 14,7 millioner tonn CO2 årlig. Vedlikehold av eksisterende bygningsmasse vil være en grønn aktivitet som vil monne skikkelig på veien mot null.
Da må det være et poeng at vedlikehold og utskifting av tak kan gjøres så smidig som mulig.
Dersom du legger tradisjonelle solceller på et 7000 kvadratmeter stort lager, øker du vekten på taket med 160 tonn. Bifacialsystemet fra Isola Solar vil veie 44 tonn på det samme taket, eller en fjerdedel.
Mellom radene av bifacialstativer kan du kjøre snøfreser om du vil. Du kan inspisere alle elektriske DC-koblinger manuelt, uten å flytte på solcelleanlegget – og du kan anlegge gangveier på forsterkede deler av taket.
Det er god økonomi for hele bygget, og dersom taket kunne ha valgt selv? Det ville ha sagt ja takk til løsningen som gjør at både bygget og solcelleparken din kan puste frisk luft.
Anders
NB! Når du installerer bifacialanlegg som en fast installasjon, er du forresten også i en helt annen og langt gunstigere avskrivningsklasse for solcellene dine.
Les også: Taket er husets femte fasade – og kanskje den viktigste