Denne uken publiserte EMBER sin årlige statusrapport. Leser du European Electricity Review 2026, finner du raskt ut at solkraft virkelig er i vinden, og at det nå brenner et blått lys for fossilene.
Noen key takeaways:
- 369 TWh produsert kraft i 2025
- Det er 20% høyere enn året før
- Sol og vind produserte 30% av Europas kraftbehov
- For første gang passerte fornybar kraft fossile kilder
- Sol og vind sto for mer kraftproduksjon enn fossile i 14 av 27 EU-land
Hele rapporten kan du lese her.
Rekorder på rekorder
Vi er en nasjon med rekordsettere. Oppdagere. Fridtjof Nansen krysset Grønland på ski i 1888. Otto Sverdrup kartla enorme deler av Arktis. Helge Ingstad beviste at vikinger hadde bosatt seg i Nord-Amerika.
Hva hadde rekordsetterne i tidligere generasjoner tenkt om det store energikappløpet som nå skjer i Europa? Hadde de meldt seg på? Søkt jobb?
Bildet over viser møtet mellom polfarerne Frederick Jackson og vår egen Nansen, nærmere bestemt 17. juni 1896 ved Cape Flora på Franz Josef Land. En av Jacksons to hunder, enten Nimrod eller Räving, sitter i sine egne tanker i bakgrunnen.
Fotografiet, som er tatt av Nansens ekspedisjonsmedlem Hjalmar Johansen, skal ha blitt arrangert seks dager etter det egentlige møtet, som skal ha foregått slik:
Jackson: «De er Nansen, formoder jeg?»
Nansen: «Det stemmer, jeg er Nansen.»
Jackson: «Godt. Jeg ble svært glad for å se Dem.»
Ingen av dem lyktes med å nå Nordpolen det året. Men tonen var god, ser det ut til.
Nansen ga seg ikke, han bega seg ut på nye tokt. I dag ville nok fredsprisvinneren, klimaforskeren, oseanografen og filantropen Nansen ha søkt seg til fornybar energi.
Tror vi.
Thor Heyerdahl krysset Stillehavet med Kon-Tiki i 1947, og i moderne tid var Børge Ousland det første mennesket som tok seg frem til Nordpolen uten assistanse og etterforsyninger. Ingen har besteget de 14 høyeste fjelltoppene i verden raskere enn Kristin Harila. Liv Arnesen ble første kvinne som nådde Sydpolen.
Roald Amundsen er kanskje vår største oppdager. Han ble første menneske på Sydpolen i 1911. Førstemann til å ta seg gjennom Nordvestpassasjen. Førstemann over Nordpolen i 1926 (riktignok med luftskip, men likevel. Kudos for oppfinnsomheten. Han slapp det norske flagget ned på polpunktet.
Hva hadde han villet jobbe med om han levde i dag, mon tro?
Vi tror han ville ha jobbet for å redde verden. Rense atmosfæren for CO2. Bygge fornybar kraft robust og solid. Kanskje han hadde jobbet for oss?
Med sin unike kjennskap til isen og den høye albedoeffekten gjenskinnet gir, kunne han brakt uvurderlig kunnskap inn i vår bifacial-satsing, som allerede er forankret i forskningsmiljøer som SINTEF og IFE.
Rekordår for EU
La oss se på hvordan det har gått med Europa i 2025. Rekorder ser ut til å ha blitt slått over hele kontinentet. Tyskland har produsert mer kraft med solceller enn med gass.
For kort tid siden var landet helt avhengig av russisk gass for å produsere elektrisitet. Hva har skjedd?
Solenergi vs. fossilt brensel: Solenergiproduksjon (18 %) har gått forbi både naturgass (16 %) og kull (14 %) og blitt en mer betydelig kilde til elektrisitet i Tyskland.
Rekordproduksjon i Tyskland: Over 5,5 millioner solcelleanlegg produserte rundt 87 terawattimer (TWh), en betydelig økning fra 14 % i 2024.
I Norge har vi satt et mål om å installere solkraft lik en produksjon på 8TWh innen 2030. Vi sliter med å se dette virkeliggjøres.
Amundsen hadde vært på første fly til Berlin for å lære mer om dette.
Europa fosser videre. Polakkene har redusert kullhaugene sine kraftig. I Frankrike har sol og vind generert over 75TWh. Det er 75 norske byer på størrelse med Ålesund (dersom man ser bort fra industribehovet).
Er Norge best?
Så har vi et unikt kraftbilde i Norge, selvsagt. Vi er forsynt med vannkraft, og dermed har vi allerede 89 av 100 plasser på kvoteflyet til Utopia: Verdens reneste energiland.
Men er vi egentlig det?
Norge slipper ut anslagsvis ~7,1–8,0 tonn CO₂ per person per år. (Worldometer)
Gjennomsnittet i verden er ~4,8 tonn per person. Sverige: ~3,4–7,9 tonn avhengig av hvordan man regner, og Finland ~5,7 tonn CO₂ per person ifølge sammenligninger fra Global Carbon Project. Danskene? Unnselige 4,6 tonn CO₂ per person.
Danskene har også den høyeste andelen sol + vind i hele Europa: Hele 71%. De puster oss i ryggen fra Himmelbjerget.
Hvor lenge kan vi med god samvittighet gjemme oss bak at 89% av vår energimiks kommer fra vannkraft? Når vi åpenbart på den andre siden benytter oss så grådig av ressurser og utslipp i vårt velferdsnasjon?
For hvis tyskerne kan sette rekorder, så bør vel vi også klare det?
Norge ligger nemlig ikke så langt unna nevnte Tyskland i solforhold. Mulighetene er store.
Oslo vs Berlin
Gjennomsnittlig årlig solskinn (sunshine hours) i Tyskland ligger omkring ca. 1 900 – 2 025 timer per år ifølge kartdata og klimadata for tyske steder.
Oslo har rundt ~1 690 – 1 700 soltimer per år i klimaoversikter, men også flere hundre timer med diffusert lys, det vil si overskyet vær. Ideelt for bifacial-systemet, som fanger opp både reflektert og diffusert lys.
Bifacial produserer også godt i skyet vær.
– Store deler av Østlandet og Sørlandet mottar rundt 1.000 kilowattimer energi fra sola per kvadratmeter per år. Det er ganske mye sammenlignet med Mellom-Europa, forteller forsker Erik Berge ved Meteorologisk institutt.
Oslo har bare 8-9 prosent mindre solressurser enn Berlin og ligger ikke så langt etter Paris.
Oslo og det sørlige Norge ligger altså ikke langt etter, i følge IFE (Institutt for Energiteknikk). I en artikkel publisert av Forskning.no i fjor redegjøres det for at det sørlige Norge kan sammenlignes greit med Tyskland.
Lenke: Her kommer det mest energi fra Sola (Forskning.no)
Her kan du se hvor i Tyskland og hvor i Norge det er best solforhold. Kilde (t.v) DWD, den tyske værtjenesten og (t.h) solressurskart fra Meteorologisk institutt:
Roald hadde kommet hjem igjen med gode nyheter:
Gapet i tilgjengelig sol er kun 5 – 15% og ikke 30% som noen ynder å fremstille det. I tillegg har vi langt høyere peak på sommerhalvåret enn Tyskland, gitt noen lange soldøgn, og solcellekraft er et optimalt tilskudd til vannkraft.
Den spisse vinkelen mot sola favoriserer da også solcellesystemer der panelene er reist i vinkel, slik bifacial-systemet vårt står 35 grader oppreist.
Fullt oppreist sto da Amundsen og hans menn på polpunktet for 100 år siden og vel så det. I dag ville de samme karene hatt annet nybrottsarbeid å holde på med. Kanskje ville de ha satt solceller i oppreist posisjon for å hjelpe Norge å krysse grenser, nå mål og speide mot nye horisonter.
Bildet over er fra Roald Amundsens sydpolekspedisjon 1911. Det er andakt og følelse over det.
Ekspedisjonsmedlem Olav Bjaaland tok bildet over, og de fleste reproduksjoner er skannede kopier av et lysbilde i Nasjonalbibliotekets eie. Det eneste kjente originalfotografi som er fremkalt direkte fra negativet ble funnet i 2009. Bildet er nå i public domain, men det er likevel god skikk å kreditere fotografen.
Les mer om originalfotoet: https://www.nrk.no/kultur/originalfoto-av-amundsen-funnet-1.6807937
Ferden fra Framheim til polpunktet og tilbake tok 99 dager og omtrent 3000 km ble tilbakelagt.
Det koster å være kar. Og det koster å være pionér.
Vi i Isola Solar er de første som setter bifacial-paneler i aluminiumsstativer og utnytter albedoeffekten – gjenskinnet – fra lyse takflater. I starten var det mange som var skeptiske.
Now, not so much.
Det unike bifacialsystemet gir oss nær dobbelt effekt på enkelte gode dager, 67% mer enn tradisjonelle løsninger og uansett en langt mer stabil kraftforsyning fra anlegget på taket.
Det er et nybrottsarbeid å få Ola Nordmann til å innse det resten av verden har skjønt: At bifacialsystemet er helt overlegent som solcellesystem.
Vi kjenner ofte selv på både andakt og følelser, for ikke sjelden føler vi oss delaktige i en stor, men stille revolusjon: Overgangen til fornybar energi som vesentlig kilde til vårt teknologisamfunn.
Hvor vil samfunnet få best effekt av å bygge ut solcellekraft?
Amundsen og hans lag med rekordsettere hadde nok ikke slått seg til ro med Kongeriket Norges noe svakere posisjon enn sine naboer som forurensere av atmosfæren.
De hadde tatt rev i seilene og fått opp solceller på samtlige norske industritak. Det er en nobrainer.
Temperaturfordeler for oppreiste solceller
Solceller er mindre effektive i varmen. Det favoriserer dermed solceller i polare og arktiske strøk.
Myten om at vi ikke kan ha noe utbytte av solcellekraft i Norge fordi vi ligger så langt nord, er langt på vei avsannet av både forskere og alle som er glade i statistikk.
Hovedhinderet for etablering av solkraft på norske, flate tak ligger i dag i regulativer, byggesaksbehandling, rigid tolkning av lovverk – og følgelig til syvende og sist hos politikerne. Men det er like fullt lønnsomt. (Skrev vi i forrige uke).
- Tyskland er litt varmere enn Norge. Derfor har man også langt høyere gjennomsnittstemperatur målt i kjernen av solcellepanelene om sommeren.
Dette gir oss:
- +3–6% forsprang i effektivitet. Vi kan tette gapet som antall soldager skaper.
- Et tysk tak på 2,000 m² vil typisk gi 220 000 KWh
- Et norsk tak på 2,000 m² vil kunne gi 200 000 KWh
- (Basert på generelle utregninger, forbehold om geografiske forhold og skygge)
Hva med batterier?
Helt avslutningsvis er det interessant å merke seg hva rapporten fra Ember har å si om det neste store fremskrittet for sol- og vindenergi: Batterier og lagring av strøm.
Bare i 2026 installerer nå Isola Solar flere store prosjekter med høyeffektiv batterikapasitet på industribygg. Vi gleder oss til å fortelle mer om det. For faktum er at:
- Batteriteknologi er langt tryggere i 2026 enn i 2016.
- Prisene og LCOE har sunket
- Det er termisk stabilt og brannsikkert
- Skalerbare i størrelse og moduler for lettere plassering
- Høyere levetid i antall sykluser
Effekten gir 20-40% høyere egenbruk av sol. Kan gi lavere nettleie og påvirke nedbetalingstid.
Oppsiktsvekkende statistikk: Dersom man hadde hatt lagringsmulighet tilgjengelig mellom 2023 og 2025, kunne man spart en milliard Euro i 2025 på å kunne disponere energi fra vind og sol. Og sluppet å være avhengig av å kjøpe gass.
Vi har med andre ord ingen unnskyldning for ikke å kjøre på i samme takt som våre naboer sør for Hamburg og omegn.
For: Hvis det er typisk norsk å være god, hvordan orker vi å sitte å se på at EU-land etter EU-land banke oss ned i støvlene i fornybarkappløpet?
Amundsen, kan du høre oss, tar vi gjerne imot en åpen søknad.
