Litt som det er med bilen din. Du husker kanskje ikke engang dreiemomentet på motoren.
Nei. Og hvorfor skulle du det? Du kjører fra A til B, og du sitter jo ikke og nerder i vognkortet når du kommer hjem på ettermiddagen.
Da gleder du deg jo til å treffe familien.
De fleste som leder en bedrift med egne lokaler er nok ikke detaljert opptatt av hvordan bygget de eier er dimensjonert, hvordan bærekonstruksjonen ser ut i oppriss, eller om vannfordrøyning er i henhold til ny EU-standard. Selv ikke direktøren vet noe om dimensjonering for snølast og vindlast og denslags.
Og jeg tipper du aldri har hørt denne samtalen i lunsjen:
«Andersen, hva var momentbelastningen på de søylene oppe i tredje etasje igjen?»
Andersen tenker litt, så sender han brunosten over bordet:
«Du, jeg tror det aksiale trykket er oppe i drøye 80 kilonewton akkurat der.»
«Akkurat. Det var det jeg hadde mistanke om.»
Du går jo ikke til fysioterapeuten om kneet ikke har svikta. Men når det først gjør det, vet du plutselig alt om kneleddet etter et par-tre måneder. Det er rart, det der.
Selvsagt er det ikke sånn at man går og er bekymra for om bygget du driver business i knekker sammen under takets vekt, vi lever jo tross alt i et land med ISO-sertifiseringene i orden. Vi går rett og slett ut fra at alt er som det skal.
CFO kommer ikke på jobb på morgenen under et snøvær og tenker: «Oi, lurer på hvordan det går med punktbelastningen på takmembranen nå.»
Hvor mye mer effektivt er bifacial enn monofacial?
Vi låser oss inn, skrur på lyset når vi kommer på jobb. Hutrer kanskje litt om vinteren og ringer vaktmesteren for å høre om det er mulig å få jazza opp gradene litt.
Her om dagen ble jeg konfrontert med en ubehagelig sannhet. En kollega i bransjen sa til meg under en temadag: «Du vet, Anders. De aller fleste bryr seg ikke om solceller i det hele tatt.»
What!?
Det fikk meg til å tenke.
Hun hadde et poeng. Man er jo mer opptatt av om det blir varmt nok i bygget når julebrusen inntar butikkhyllene. Du har kanskje et par samtaler om strømregninga med økonomisjefen på fredag.
Men bortsett fra det. Selv om dere kanskje til og med har drøfta det, det er ikke høyt på agendaen.
«Nei. Skulle vi ha vurdert et anlegg, da? Er det verdt pengene? Skal vi redde verden, er det vår jobb?»
Det har ikke noe med det daglige å gjøre for deg, du driver jo business, og lokalene dine er sikkert fulle av eksportvarer, paller fra leverandører, kontorer med glassvegger og smilende kolleger som selger som hakka møkk.
Du tenker på folka dine, og hvor flinke de er. Hvor fleksible dine ansatte viser seg å være når det kommer en liten oppoverbakke etter covid og renta.
«Employee of the month, hun der nye fra Nordfjord. Der skjøt vi gullfuglen, Andersen.»
Du kaster en liten stressball i lettveggen på repetisjon under en telefonsamtale med en kollega som er på jobbreise i utlandet, og speider opp i taket. Du tenker jo ikke: «Nå kommer det snart i fanget mitt, hele himlinga.»
De fleste av oss tenker jo ikke på dette. Vi føler oss både trygge og komfortable i våre lokaler, og når det kommer til byggets helse, er vi sjelden bekymra.
Vi driver jo på med vårt. Bygget er bygget, og når konsernledelsen kom med ideen om solcelleanlegg og viste oss kalkylene, var det artig. Det løp noen elektrikere opp og ned trappene her i et par uker.
Så er det tilbake til lunsjen. Om det blir ribbe i år, også, eller om man skal lytte til konas ønske om torsk. Hun er jo tross alt fra Lofoten, og nå ble hun med på pinnekjøtt for tre år siden.
Andersen har vært oppe i tredje etasje og rydda litt på kopirommet, og har funnet noen våte dammer med vann bak papireskene.
«Jeg tror det lekker, egentlig.»
Lekker? Du er ikke helt sikker på hva han snakker om, men dere spiser ferdig og utveksler røverhistorier om jakt og helgeturer til Berlin, før du sier at du får bli med opp og se, da.
Og så:
Det renner vann inn. Ett eller annet sted. Men fåglarne vet hvor det kommer fra. Du ber Andersen ringe vaktmesteren. Så viser det seg at det er noe galt med belastningen på takmembran, nedveid isolasjon og annet fanteri.
Det slår en sprekk i førjulsgleden, og CFO blir bedt om å ringe konsernet for å begynne samtalen om finansiering av utbedringene. Dette kan dere jo ikke ta alene.
Byggets totale helse er selvsagt viktig. Men det kommer sjelden i fokus før det oppstår noe.
Når kneet svikter, må du ha hjelp. Men hva om du begynte å trene litt?
Jeg vil hevde at det er ganske god økonomi å være føre var, for alt henger sammen med alt.
